Opphavsrett og personvern

Poenget med personvernloven og opphavsrett er for å beskytte oss og gi vederlag for skapende innsats. Fotografier har en enklere juss og forholde seg til enn en film, da det ofte kun er et forhold mellom fotograf og de/den det blir tatt bilde av.En fotograf har enerett på bilde for resten av livet og 15 år etter sin død og minst 50 år fra da bildet ble tatt. Dette betyr at man ikke kan gjøre som man vil med bilder som ligger ute på nett (Åndsverkloven, 1961 §43a). En film er mer komplisert i forhold til opphavsretten. Det er mange aktører for å skape en film, f.eks regissører, manusforfattere, musikk og skuespillere. Personvern er ikke tilstede på samme måte som i et fotografi, da man forventer at skuespillere er en profesjonell aktør som sikrer egne interesser med samtykkeerklæring.

Lyd har en enklere beskyttelse ved at lyder som ikke er musikk/sang eller kan anses som kunst kan brukes mer fritt uten at personvern eller opphavsrett trer i kraft.
Musikk- og videofiler vil derimot medføre flere hensyn, da det er mange aktører som er med i produksjonen. Nå er det heldigvis slik at Internett har ført med seg en del fordeler og folk er glade for å dele sine verk med andre av ulike gode/dårlige intensjoner. Mange vil at folk skal kunne laste ned og bruke det de legger ut, uten å måtte ta hensyn til flere lover og restriksjoner. Derfor har det blitt dannet "Creative Commons" som har som formål å gi opphavspersonen mulighet til å gi fra seg sin enerett delvis eller helt til sitt verk/produksjon til andre på nett Creative Commons (CC).

Regneark i undervisning

Å bruke regneark i undervisning har jeg ikke sett på som noe alternativ, før nå. Det er jo utallige muligheter og mange av de sammen funksjonene som jeg kjenner igjen fra word. I mitt fag, helse- og sosialfag kan excel brukes når elevene lærer om kost/ernæring og skal registere hva de spiser og hvor mye de er i aktivitet. De bruker et program som heter "mat på data" hvor de registerer alt de spiser for så se næringsinnholddet av maten. Dataene de velger å bruke her, ser jeg med fordel kan settes inn i et excel ark fremfor en tabell i word. De kan også sette inn bilder, diagram og tekst for å illustere besvarelsen bedre. Excel kan også brukes til å lage skjema, f.eks. et spørreskjema. Dette kan elevene bruke til å samle informasjon og data om spesifikke tema fra mange respondenter som skal være anonymt. Følgende kompetansemål kan jeg benytte excel som et verktøy:

setje saman enkle måltid og vurdere energi- og næringsinnhaldet i tråd med tilrådingar om eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene

gjere greie for utfordringar og moglegheiter som vårt fleirkulturelle samfunn representerer for yrkesutøvinga i oppvekst, helse- og sosialsektoren

På spørmål 1.4 (2.leksjon) om resultatet er i samsvar med opplæringsloven mener jeg dette er nei da en standpunktkarakter skal vise hva eleven kan på nåværende tidspunkt og ikke et gjennomsnitt av hva eleven har prestert gjennom året. Har det vært en positiv progresjon, skal alså de siste vurderinger vektlegges mest. Hvordan jeg skulle laget dette i excel har jeg ikke svar på nå, men kanskje noen har et tips?

Animasjon del 2

Animasjonsprosjektet ble avlsuttet på fredag med glitter, glam og Oskar utdeling! Etter mye frustrasjon fra både lærere og elever ble det 4 flotte animasjonsfilmer på rundt 30 sekunder. Ut fra tiden vi hadde til rådighet (22 skoletimer) var det mer enn nok. Flere grupper jobbet etter skoletid for å bli ferdige og mange hadde vel heller ikke jobbet så intenst på skolen på lenge:-) Det er utfordrende for både lærere og elever å lære seg å animere. Vi skal mestre både å bruke teksnisk utstyr som kamera, pc, sette seg inn i  programmet Stop motion pro og lage kulisser, figurer etc for at det skal bli en  bra animasjonsfilm. Animasjonsfilm kan på mange måter sammneligens som en storyline som beskrives av Høiland og Wølner: 2007. I boka til Høiland og Wølner oppfordres det til at man lærer digitale ferdigheter gjennom hele grunnskolen så man har en god digital portefølje for videre skolegang. Våre elever på vg2 skulle ut fra dette hatt en god basis med tanke på at de har vært en del av reform 97 og kunnskapsløftets 06 intensjon om bedre digitale ferdigheter. Dette er dessverre ikke alltid realiteten da dette styres blant annet av faktorer som utstyr og læringstrykk på skolen og ikke minst elevens interesse for digitale medier. Det var derfor vesentlig at elevene jobbet i grupper på 3 og 4 så de kunne sette seg inn i alt de måtte kunne for å lage en animasjonsfilm, bruke sine sterke sider og lære av hverandre. Dette kan vi sette i sammenheng med det sosiokulturelle perspektiv hvor aktivitet og samarbeid står sentralt som et læringssyn for økt kunnskap og kompetanse (Lyngsnes og Rismark 2007). I tillegg til at de lærte av hverandre oppdaget vi lærere at flere av de ellers faglige svake eleven tok mer ansvar, var mer engasjert og var mer delaktig i gruppearbeidet. Dette understøttes også i boka til Karlsen og Wølner hvor de tar utgangspunkt i animasjon som presentasjonsform og viser til at denne formen krever mer enn skriveferdigheter og vil derfor passe for flere typer elever ved at de må kunne mange ulike ferdigheter (tekniske, kreative, nøyaktige) for å lage en animasjonsfilm. Elevene var i ulike faser fra veldig motiverte og kreative, til oppgitte/problemfokuserte før de hadde et sluttprodukt de var fornøyde med. Ved at elevene spilte inn lyd selv eller la på musikk/lydeffekter til bildene og brukte tekst for å lage manus og /eller tekstplakater i sin animasjon, var dette et prosjekt vi trygt kan kalle en multimodal tekst (Karlsen og Wølner 2006). Å sette i gang med et slikt prosjekt er tidkrevende og ganske hektisk, men ut fra egen erfaring og elevens tilbakemeldinger sitter vi igjen med en mye større digital portefølje i forhold til å bruke lyd/bilde/tekst og elevene fant  til sin overraskelse ut at de kunne samarbeide med folk de i utgangspunktet ikke selv hadde valgt å arbeide med.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Litteratur:

Høiland og Wølner: 2007. Fra digital ferdighet til kompetanse.

Karlsen og Wølner: 2006. Den femte grunnleggende ferdighet.


Lyngsnes og Rismark: 2007. Didaktisk arbeid

Bruk av animasjon i undervisning

Da er animasjonsprosjektet i gang! Hensikten med prosjektet er å lære elevene å bruke animasjon som en aktivitet som barne- og ungdomsarbeider. Dette er et prosjekt som baserer seg på "learning by doing" prinsippet:-) Verken lærere eller elever kan noe som helst, men vi satser på at vi uansett har lært mer på slutten av uka enn begynnelsen! Det krever en del forarbeid med utstyr og programvare. Vi er heldigvis en skole med mye digitalt utstyr, så det å finne 5 speilreflekskamrea var lett. Det å få de til å fungere, var derimot ikke lett. Finne batterier, lade opp batterier, finne usb-kabler (som ikke er defekte), finne stativ etc. Da alt var funnet og kvalitetssikret installerte alle elevene Stop motion pro som er et gratis animsjonsprogram. Vi begynte med å invitere Jan Granum fra kulturskolen på Nesodden som kan mye om animasjon i skolen. Han hadde et 3 timers grunnleggende kurs. Vi lærte at figurene bør være bevegelige i alle ledd, at kulissene kan være todimensjonale eller tredimensjonale, at riktig lys er viktig og at man bør ha minst 12 bilder i sekundet. Å bruke animasjon i undervisningen er tidkrevende, men for min del ser jeg at det kan være en fin metode for å vise at man har forstått elementært fagstoff. Ellers er det å jobbe med et animasjonsprosjekt en øvelse i å arbeide i grupper. Her må elevene bidra, ta hensyn, holde avtaler/tidsfrister å diskutere seg frem til løsninger som hele gruppa blir fornøyd med. Hver gruppe blir vurdert underveis i forhold til evne til å jobbe sammen, før de får en vurdering på sluttprodukt som tydelig skal ha et budskap i forhold til et av våre kompetansemål. For de som ønsker mer informasjon om animasjon i skolen bør se her: http://www.animasjoniskolen.blogspot.com/

Så animasjonsprosjektet er som et kinderegg:

1. De skal erfare å bruke animasjon som en metode for å jobbe med barn og ungdom
2. De må vise at de kan arbeide i grupper
3. De må lage et produkt som kan knyttes til et av kompetansemålene i læreplanen.

Noe vi kan få inn i skolen om en stund?

Flyvende kameraer

Lyd

Jeg fikk lastet ned Audacity som jeg først synes virket veldig komplisert med mange knapper og innstillinger. Jeg lastet så inn lyd fra http://www.freesound.org/ av bølgeskvulp som jeg øvde meg med i Audacity. Først prøvde jeg meg på ulike effekter. Noen funka veldig bra, mens andre ikke ga noen hørbar effekt. Effektene "tone inn" og "baklengs" var de jeg synes det ga en kul effekt på bølgeskvulpet. Tone inn gjorde at lyden begynte lavt for så å øke utover i klippet. Baklengs er rett og slett at slutten blir begynnelsen. Jeg testet også ut tidsforskyvning som forflyttet hele klippet i forhold til tidslinjen og du kunne dermed kutte f.eks halve begynnelsen og starte lyden midt på klippet. Jeg testet også ut Zoom inn/Zoom ut. Zoome inn benytter man for å få et mer detaljert bilde av lydfila som kan gjøre det enklerer å redigere, eks klippe. Zoome ut gir et bedre oversiktsbilde som kan være lurt å bruke ved store lydfiler eller om du har flere spor oppe samtidig. Å bruke digital lyd gjøres i mange sammenhenger i skolen. Vi skal i gang med et animasjonsprosjekt i klassen min på vg2 helse- og sosialfag . Her vil både lyd, bilde og tekst i sammenheng være viktig for å få frem budskapet. Tenkte å dokumentere prosessen i bloggen og forhåpentligvis konkludere med at det blir vellykket:-) Andre måter vi benytter lyd ved skolen min er ved et program som heter "Cd-ord". Dette er et program for elever med lese- og skrivevansker hvor all digitaltekst leses gjennom talesynteser. Auditiv læring er nok fortsatt den mest brukte læringsstilen ved norske læringsinstitusjoner, ved at lærer forteller og elever/studenter hører (forhåpentligvis) etter. Hvis man tar utgangspunkt i læringspyramiden ser man at den lærende har lite utbytte av å høre, kun 20%. Men ved å praktisere og/eller undervise andre går læringseffekten betydelig opp. Ved å bruke sammensatte tekster vil jeg påstå at den lærende vil få et økt  læringsutbytte ved at man må produsere/praktisere lyd, bilde og tekst digitalt.



Læringspyramiden

Legger ved en lenke til et youtubeklipp Redigere inn lyd som viser på en god måte hvordan man komplimenterer tv-bilder med lyd og hvor vikig lyd er for å få frem den riktige stemningen

Bildebehandling

Her er bildene jeg har tatt i forbindelse med oppgaven om bildebehandling. Bildene er tatt med mitt Finepix digitalkamera med 9 megapixler. Videre forklaring om hvert enkelt bilde kan du få her: Bilder. Jeg har forsøkt å bruke ulike virkemidler som motlys, medlys, midtstilt, det gylne snitt, klar og uklar bakgrunn for å se hvordan dette påvirker resultatet. Å bruke bilder er et sterkt virkemiddel som kan si mye mer enn mange ord. Jeg mener bilder kan være et fint alternativ til tekst når f.eks elever skal dokumentere noe eller har en muntlig fremføring hvor bilder underbygger innholdet. For mange elever med lese -og skrivevansker kan bilder og film være en god måte å vise sin kompetanse på i ulike fag. 

Her har jeg tatt et bilde i breddeformat med motiv i midten jeg har beskjært til et kvadratisk foto. Jeg synes ikke dette ble noe heldig resultat. Det ble for lite luft og noe av skogstemningen forsvant med bakgrunnen som ble borte.

Her er et bilde fra Internett. Jeg har ivaretatt opphavsretten ved at jeg har brukt et bilde fra nettstedet www.freedigitalphotos.net Dette er et nettsted hvor du kan laste ned gratis bilder i alle mulig kategorier til ikke-kommersiell bruk. Jeg synes bildet er morsomt i den forstand at det er som trappen går til himmelen og ingen ende har! Fotografen bruker linjene i trappen ved å la trappa starte i høyre hjørne og la den gå opp mot venstre. At fotografen har tatt med så mye av himmelen på høyre side gjør at bildet blir balansert mot den "tunge" betongen på venstre side og gir et luftigere preg og man blir nysgjerrig på hva som skjer om man følger trappen videre. Sidelyset gir fine kontraster i tappa og det er antageligvis brukt liten blenderåpning for å få økt skarphetsdybde som strekker seg fra forgrunn til bakgrunn.

Under -og overeksponering

Hytteliv - anno 2011

Oppgaven har vært ganske tidkrevende, men artig! Jeg har er Fuji finepix S9500 kamera som er 7 år gammelt og som tar helt greie bilder. Jeg begynte med å tenke ut et tema for oppgaven. Siden jeg skulle på hytta i helga falt tema på hytteliv anno 2011. Jeg funderte en del på hvordan jeg skulle få fram budskapet og bestemte meg for å satse på minder detaljer enn store landskapsbilder. Jeg har vektlagt komposisjon og lyssetting for å øve på dette. Gjennom filmen har jeg prøvd å vise bilder som viser de ulike komposisjonsreglene i forhold til: Gjentakning og rytme, bevegelse, kontraster, linjer, ulike plan, vinkler og utsnitt. Etter å ha tatt rundt 150 bilder var det på tide å plukke ut bildene jeg ville ha med. Redigeringen gjorde jeg både i picasa og picnik. Dette tok lang tid og jeg knota litt for å finne ut av hvor de redigerte bildene la seg etc:-) Jeg ønsker at folk skal reflektere over om hytteliv er enkelt, på flere plan. Hytteliv i skogen tenker de fleste på som enkelt. Hytta kan ha en enkel standard, men likevel kan det være mer jobb å være på en hytte uten strøm eller vann. Du må f.eks bære vann, hogge ved for varme og gå på utedo. Samtidig får vi stadig mer teknologi for å gjøre ting enklere på hytta eller sikrere. I forhold til hvordan dette kan overføres til undervisning, så har jeg faktisk brukt dette med mine elever på helse- og sosialfag. Vi har emne utviklingspsykologi i vårt pensum og i den forbindelse har mine elever laget en photostory som beskriver utviklingstrekk, behov man har i ulike aldere og aktiviteter tilpasset ulike brukere man møter innen oppvekst, helse og sosialsektoren. Photostory er en veldig konkret å fremstille fagstoff på, samtidig som eleven må være kritisk til utvalget de gjør av bilder for å få frem budskapet. Denne formen passer også godt for elever som ikke har så gode skriveferdigheter og som kan velge å lese inn lyd. Andre tilsvarende program for sammensatte tekster kan være Moviemaker og MultimediaLab (Høiland og Wølner 2007). Denne måten å tenke pedagogikk på kan vi sammenligne med Piagets teori om at "-den som skal lære, må handle aktivt i forhold til lærestoffet, slik at eksisterende skjemaer utvides og endres gjennom assimilasjon og akkomodasjonsprosesser" (Lyngsnes og Rismark 2007:60) Selv om Piaget døde 1980 og den digitale revolusjon var noen 10 år unna i skoleverket, så er det jo dette kompetanse handler om: å bygge videre på eksisterende kunnskap ved å prøve, feile, oppdage og videreutvikle kunnskap selv, om det er muntlige, skrive, lese, regne eller digitale ferdigheter.





   Filmen - Hytteliv anno 2011

                                                    
...........................................................................................................................................
Litteratur:

Høiland og Wølner 2007. Fra digital ferdighet til kompetanse. Oslo: Gyldendal akademiske forlag
Lyngsnes og Rismark 2007. Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademiske forlag
Roland, Dag.S 2011. Bilde 1, Digitalt bilde. Volda: DKL101

Skolerelaterte lenker

Det finnes en mengde skolerelaterte lenker på nett med varierende faglig innhold og kvalitet. http://www.ndla.no/ er et fylkeskommunalt samarbeid for å tilby videregående skoler gratis tilgang på pedagogiske, digitale ressurser. NDLA startet opp prosjektet i 2007 med et svært begrenset og dårlig brukergrensesnitt. Nettstedet var uoversiktlig, vanskelig å navigere seg rundt i og med store mangler i forhold til kompetansemål i faget. NDLA fikk mye kritikk, blant annet fra de store forlagene som mente at dette ville ødelegge markedet ved at de kunne tilby gratis tjenester som ble kjøpt opp. I dag er siden omorganisert og den begynner å få en form som bidrar til at elever og lærere har økt glede og større faglig utbytte enn tidligere. NDLA er både interaktivt og multimedialitet ved at elever kan finne fagstoff gjennom flervalgsoppgaver, tekst, lyd, film og bilde.Om dette bidrar til økt læring kan diskuteres, men ved at læremiddelprodusenter tilnærmer seg barn og ungdom med kjente medier (spillindustrien) gjør det uten tvil mer interessant for elever å tilegne seg pensum. Samtidig har jeg erfart at elever bruker mye tid på å navigere seg rundt digitale læremidler. Læreprosessen innbefatter ikke bare det å tilegne seg konkret kunnskap innefor et spesielt felt, men samtidig må elevene lære seg å bruke digitale medier for å tilegne seg tradisjonell kunnskap som norsk, matte, naturfag etc. Dette betyr at elevene ikke lenger bare bruker digitale verktøy, men at det ofte er integrert som et normalt element i undervisningen. Dette er i tråd med hva Høiland og Wøiner mener i forhold til at digital ferdighet må være en metodikk og ikke et fag.  Det er også verdt å merke seg studier fra høgskolen i Stord viser at bruk av digitale hjelpmidler ikke alltid øker den faglige kompetanse hos elever, med unntak av den skriftlige ferdigheten. Konklusjonen min blir at digitale læringsressurser er kommet for å bli, men at leverendører av digitale læringsverktøy må være kvalitetsbevisste og at undervisningspersonale må øke sin digitale kompetanse. På denne måten kan vi sikre at elever fortsatt får den undervisning de har krav på og ikke blir mindre faglig dyktig selv om vi har digitalisert skolen.

....................................................................................................................................................
Litteraturliste:

Broyn, Tore (2008).

Høiland og Wølner (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse. Oslo: Gyldendal akademiske

Slabbedask av en student!

TEST
Her sitter jeg nå en fredag kveld og endelig har opprettet en blogg. Jeg har kun testet blogg på its learning, som har et ganske begrenset brukersnitt. Tror ikke jeg blir nye Voe, men innlegg skal det bli.

Hva liker jeg å gjøre?