Dette er en test på alt jeg kan gjøre fra verktøylinjen. Dette er uthevet, dette er i kursiv, dette er med understrek. Her er det ytterligere en funksjon.
oioioioi, se jeg kan skrive med farger!!

Her skriver jeg vanlig, men se her! Nå har jeg brukt merkepenn:-) 
mon tro om jeg kan legg til en link om Pærer? Jo det funket! Nå legger jeg ut et bilde også (skikkelig gæærn.

soppen

En sopp fra Hadeland. Fotograf: Signe Alm

Nå skal jeg legge ut en film. Dette tar jo aldri slutt.....

Animasjonsfilm på høyt nivå!

Her er min animasjonsfilm om bananer. Bananer viser seg å være en undervurdert frukt om flere burde spise mer av. Bananer inneholder viktige næringsstoffer som kalium som er bra for hjertet og en del fiber som er bra for fordøyelsen. Dette betyr at selv om bananer inneholder en del fruktsukker så vil fiber være med å stabilisere blodsukker likevel, da fiber ikke trenger insulin for å fordøyes.

Her er filmen!!

Hvordan legge til en filmsnutt?

Da har jeg sittet og slitt i to timer, før jeg kom på at det å bruke webkamera kan være morsomt i ulike sammenhenger! Man kan bruke det til å se hverandre under chat eller filme små snutter med enkle midler på egenhånd uten å måtte holde i et kamera etc. Nå skal vi se om jeg klarer å legge filmsnutten min inn her på bloggen. Jeg tror det gikk bra!
Her er en link til Blogg.

Tilslutt et pent bilde av meg selv

Informasjon

Informasjonskompetanse defineres i SNL som:

"en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når INFORMASJON er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen" 

Pål A. Bertnes mener at en person med informasjonkompetanse:

● Er klar over at korrekt og fullstendig informasjon er en forutsetning for gode

beslutninger.

● Innser et behov for ny informasjon.

● Identifiserer mulige informasjonskilder og informasjonssøkehjelpemidler (trykte og

elektroniske).

● Formulerer hensiktsmessige søkestrategier.

● Søker effektivt etter informasjon.

● Vurderer informasjonen kritisk og velger ut informasjon.

● Utnytter ny informasjon kreativt.

Her har skolen et stort arbeid foran seg med tanke på hvor viktig digitalt utstyr og datamaskiner er blitt. Flere skoler vurderer også om digitale medier kan erstatte bøker. I en artikkel i Fana-posten illusterer elever fra Nordahl Grieg vgs godt hvor viktig informasjonkompetanse er når de sier at "-Det geniale med en bok er at du kan vite hvor du har informasjonen. Internet er veldig uoversiktlig , og det er veldig slitsomt å lete rundt på nettet etter informasjon" 

Artikkelen "fire veier til kvalitet" av Tord Høivik tar også opp denne problemstillingen. Han mener at norsk skole i for stor grad overlater ansvaret til elevene å finne relevant informasjon uten at dette kvalitetssikres godt nok. Han peker videre på at en løsning kan være at lærer/bibliotekar/veileder må ta dette ansvaret og tilrettelegge for digitale læringsarenaer hvor tekster, både egenproduserte og fra andre kilder, legges ut og organiseres for elevene. Det hevdes også i artikkelen at elever og studenter ikke ønsker å bruke tid på å lete frem til de beste kildene. Årsaken til denne holdningen kan være at dette er tidkrevende og at sosiale medier og underholdning konkurrerer om tid mot det mer faglige læringsarbeidet. Samtidig viser UIO til at forrige PISA undersøkelse fra 2009, hvor det konkluderes med at norske elever faller ut når de må lese tunge, akademiske tekster på nett, men er effektive og raske til å finne relevant informasjon. 

Jeg erfarer ved min avdeling at elever kan ha problemer med å finne rett informasjon på en effektiv og hensiktsmessig måte. Her bør det legges til at på yrkesfag er det flere faglige utfordringer enn på studiespesialiserende (Kunnskapsdepartementet, 2008).  Dette kan påvirke både evne og vilje hos elevene til å vise god informasjonkompetanse. På min avdeling har ikke elevene hatt egne bøker de siste 8 årene i programfagene, men tilgang til et ulike bøker i klasserommet. Det har vært en lang prosess og flere diskusjoner på hvordan vi skal kvalitetssikre lærestoffet. Vi har brukt mapper, laget egne digitale læremidler og LMS i ulik grad. I begynnelsen var det også veldig elevstyrt hva eleven produserte og hvor de skulle finne informasjon. Dette hadde flere årsaker. Den ene var at den digitale kompetansen ikke var god nok hos læreren og den andre årsaken var at "ansvar for egen læring" var en metode som ble vektlagt i mye  større grad enn i dag.  Gjennom tiden har vi blitt mer strukturerte, men på DKL studiet har jeg innsett at informasjonskompetansen er vesentlig. Organisering av digitale ressurser og mer bevisst forhold til hvor og hvordan elevene skal søke på nettet er klart et fokusområde fra høsten. Her ser jeg forbedringspotensiale i å tilrettelegge for bruk av NetVibes og /eller utnytte mulighetene bedre på læringsplattformen its learning.

Her er min kommentar til Ellen som skriver om elevers kildekritikk.
http://ellendah.blogspot.com/2012/04/kildekritikk.html?showComment=1334503997775#c5647597676215945032

-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:

Erdahl, J.I (2012) "Informasjonskompetanse", Høgskulen i Volda: Leksjon i DKL 102 
Fanaposten
http://www.fanaposten.no/artikler/article1173188.ece
Høivik, Tord (2008) "Fire veier til kvalitet", Dansk bibliotekforskning, årgang 4, nr 1.
http://hio.academia.edu/TordH%C3%B8ivik/Papers/1367109/Fire_veier_til_kvalitet
Kunnskapsdepartementet (2008)
http://www.regjeringen.no/nn/dep/kd/dok/nouer/2008/nou-2008-18/5/2/7.html?id=531967
PISA (2009)
http://www.pisa.no/
Store Norske leksikon
http://snl.no/informasjonskompetanse
UIO (2011) - institutt for læreutdanning og skoleforskning
http://www.uv.uio.no/ils/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/digital_leseprove.html

Animasjon

Jeg har produsert en animasjonsfilm med programmet stop motion pro. Som tidligere skrevet i bloggen har jeg brukt animasjonsfilm sammen med mine elever i høst. Det krever en del arbeid og utstyr. Målet for mine elever var at de skal være i stand selv senere å bruke animasjon som en aktivitet sammen med barn og ungdom. Læreplans mål fra barne- og ungdomsarbeiderfaget var:

"drøfte hva lek kan bety, og gi eksempler på tiltak som kan fremme lek og kreativitet tilpasset alder, modningsnivå og funksjonsevne"

"forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak.

Det første målet dekkes gjennom at elevene å lærer seg programvare og digitalt utstyr, de må planlegge og gjennomføre animasjonsprosessen. Det andre målet skulle være selve utgangspunktet for innholdet i animasjonensfilmen. I forhold til den didaktiske prosessen var alle elementer i varetatt og tatt hensyn til  i forhold til mål, rammefaktorer, metode, innhold, læreprosess og vurdering, men jeg må nok innrømme at for noen elever ble metoden viktigere enn innholdet. De brukte lang tid på på å lage kulisser og effekter, mens innholdet ble mindre vektlagt. Dette betyr at elevene i større grad fikk et godt faglig utbytte på det første målet og mindre på det andre. Dette kunne jeg muligens løst ved å bruke "målark" som det beskrives i leksjonen til Kjartan Bjorøy. Da hadde målene og arbeidsoppgavene blitt tydeliggjort for elvene i større grad, slik at de hadde vektlagt begge målene bedre og fått en høyere måloppnåelse i begge fagene. Vi brukte programmet stop motion pro som er et gratis animasjonsprogram. Vi skulle egentlig bruke et animasjonsprogram ment for barnehage og småskolen også som heter Klikk. Men som vanlig funker ikke alltid teknologien og vi måtte kun konsentrere oss om Stop motionpro og droppe sammenligningen av disse to animasjonsprogrammene.  Klikk er et program utviklet av et norsk firma rettet mot barnehage og småskolen. I motsetning til stop motion pro med en del redigeringsmuligheter og verktøy, så er Klikk veldig enkelt kun med 3 knapper og ganske intuitiv. Programmet er billig og med språk på norsk.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Bjorøy, K (2012)
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1008872949$904267951$/RomArkiv/5.+Veke+8_prcent_3A+Samansette+tekstar/DKL102+Samansette+tekstar+-1++v_prcent_E5ren+2012.pdf

Lyngsnes og Rismark (2007) Didaktisk arbeid, Gyldendal Akademisk, Oslo

Sammensatte tekster

Her er mitt resultat da jeg testet ut windows live movie maker. Jeg har produsert en liten "dokumentar" av prosessen av animasjonsprosjektet jeg tidligere har skrevet om, siden det i natt er Oscar utdeling i USA.  Jeg har aldri brukt dette programmet før, så det var nytt og  lærerikt. Tidligere har jeg brukt photstory, som har samme utgangspunkt, men færre verktøy og redigeringsmuligheter. Windows live movie maker var enkelt å forstå i forhold til å lage en sammensatt presentasjon av lyd, bilde og tekst.

Jeg har også testet ut Creaza og laget en liten tegneserie Jeg har laget en forklaring ved hjelp av Jing. Her er min forklaring på hvordan jeg produserte tegneserien.

Sammensatte tekster kan brukes i alle fag på videregående opplæring. Man må bare se muligheten å være bevisst på hvordan sammensatte tekster kan fremme læring og utvikling hos elevene. Jeg er faglærer på helse- og sosialfag og i denne sammenheng ville jeg brukt Jing for å lage en instruksjonsvideo til elevene om Creaza. Jing kan også brukes av elevene selv for å lære bort til andre emner de har satt seg inn. Creaza kan elevene bruke for å dramatisere et eventyr som skal vises på smartboard for barn. Movie maker ville jeg brukt til en enkel digital storytelling, hvor elevene får i oppgave å lage en fremstilling av hvilke viktige psykisk, sosiale og fysiske behov som må dekkes hos barn iløpet av en dag. Produktene legges i en mappe på its learning for vurdering og mulighet for videre bearbeidelse. Dette er i tråd med hva Høiland og Wølner  kaller pedagogisk tekst i en digital portefølje.



Her er min kommentar til Kristine V Skaug er hun har testet ut Jing og Animoto
http://skaug-studieblogg.blogspot.com/2012/02/jing-videoen-mi.html?showComment=1330281917337#c6313469662803508923
..............................................................................................................................................................
Kilder:
Høiland og Wølner (2007), " Fra digital ferdighet til kompetanse", Gyldendal akademiske, Oslo.

Musikken i "dokumentaren" er hentet på www.ccmixter.org og laget av:
"Another Girl (instrumental)" by duckett (feat. fourstones, miafas)
http://ccmixter.org/files/duckett/23334
is licensed under a Creative Commons license:
http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0/

Digital arena

Den digitale arena er et naturlig samlingssted for barn og ungdom. I medietilsynet sin  rapport fra 2010 viser undersøkelser at 90% av barn mellom 9-16 år hadde egen mobiltelefon, 84% bruker Internet daglig hjemme og 3 av 5 har egen pc. De mest populære sosiale arenaene er Facebook, Nettby og Youtube og disse brukes naturlig nok i større grad av de eldre, selv om man ser at tendensen er at barn blir stadig yngre når de begynner å bruke Internet.

Eksempelet fra Haram kommune om læreren som søkte seg til et IKT prosjekt med lav digital kompetanse er beundringsverdig. Hun bruker den sosiokulturelle tilnærmingsmåten ved at lærer og elever utvikler høyre kompetanse sammen og lar mye av prosjektet bli elevstyrt ved at de tar kurs, lærer andre elever og at de produserer mye av fagstoffet selv. Digital kompetanse synes jeg likevel ikke må bli viktigere enn vår faglig kompetanse. De digitale verktøyene vi har tilgjengelig er det viktig at vi bruker for å heve vår faglig kompetanse, om det er i grunn-, videregående-. eller høgskole. Noen  ganger har jeg inntrykk av at den digitale hverdagen overskygger eller "stjeler" tid fra de andre grunnleggende ferdighetene og fagene om man ikke er bevisst på bruken av digitale hjelpemidler. Vi er i verdenstoppen på bruk av digitalt utstyr, men skolefaglig kan vi ikke skilte med de samme resultatene. I den siste Pisa undersøkelsen fra 2009 ligger vi langt nede på statistikken i forhold til faglige prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing. Selv i den digitale lesetesten viser ikke norske skolelever at de gjør det spesielt bra med tanke på pc tettheten vi har i norsk skole.  Hvordan kan dette henge sammen? Jeg vet ikke, men ut fra det vi har lært på studiet er det fortsatt forholdsvis lav digital kompetanse hos mange lærere og varierende bruk av digitale ressurser. Kanskje blir de digitale ressursene i stor grad knyttet til belønning? Eller bruken er ikke knyttet opp mot faglig kompetanse, men mer mot økt digital kompetanse? Isåfall vil det bety at den økte digitale bruken går på bekostning av det å lære seg å lese, skrive og regne.

I Hawes primery school får vi et innblikk i hvordan de bruker web 2.0 som en bevisst strategi for kommunikasjon og læring. Her legger elever, lærere og ledelse ut arbeider, tanker og informasjon om sin skolehverdag og alle har mulighet til å lese, gi tilbakemeldinger og kommentarer. Dette gir en unik mulighet for elever, ansatte og foresatte til å knytte seg tettere til hverandre og en skole som før var en privatanliggende mellom lærer og elev er nå endret til åpenhet og dialog.


Min kommentar til Bjørg i forhold til om vi har behov for en "motkultur" til den digitale arena.
http://bjormor.blogspot.com/2012/02/barn-og-unges-digitale-arena-uke-6.html?showComment=1334508507546#c269156430680643745

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Medietilsynet (2010)
http://www.medietilsynet.no/Documents/Trygg%20bruk/Rapporter/Barn%20og%20digitale%20medier/100319_Del_1.pdf

NRK
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7691496

Pisa (2009)
http://www.pisa.no/resultater/index.html