Poenget med personvernloven og opphavsrett er for å beskytte oss og gi vederlag for skapende innsats. Fotografier har en enklere juss og forholde seg til enn en film, da det ofte kun er et forhold mellom fotograf og de/den det blir tatt bilde av.En fotograf har enerett på bilde for resten av livet og 15 år etter sin død og minst 50 år fra da bildet ble tatt. Dette betyr at man ikke kan gjøre som man vil med bilder som ligger ute på nett (Åndsverkloven, 1961 §43a). En film er mer komplisert i forhold til opphavsretten. Det er mange aktører for å skape en film, f.eks regissører, manusforfattere, musikk og skuespillere. Personvern er ikke tilstede på samme måte som i et fotografi, da man forventer at skuespillere er en profesjonell aktør som sikrer egne interesser med samtykkeerklæring.
Lyd har en enklere beskyttelse ved at lyder som ikke er musikk/sang eller kan anses som kunst kan brukes mer fritt uten at personvern eller opphavsrett trer i kraft.
Musikk- og videofiler vil derimot medføre flere hensyn, da det er mange aktører som er med i produksjonen. Nå er det heldigvis slik at Internett har ført med seg en del fordeler og folk er glade for å dele sine verk med andre av ulike gode/dårlige intensjoner. Mange vil at folk skal kunne laste ned og bruke det de legger ut, uten å måtte ta hensyn til flere lover og restriksjoner. Derfor har det blitt dannet "Creative Commons" som har som formål å gi opphavspersonen mulighet til å gi fra seg sin enerett delvis eller helt til sitt verk/produksjon til andre på nett Creative Commons (CC).
