Bildebehandling

Her er bildene jeg har tatt i forbindelse med oppgaven om bildebehandling. Bildene er tatt med mitt Finepix digitalkamera med 9 megapixler. Videre forklaring om hvert enkelt bilde kan du få her: Bilder. Jeg har forsøkt å bruke ulike virkemidler som motlys, medlys, midtstilt, det gylne snitt, klar og uklar bakgrunn for å se hvordan dette påvirker resultatet. Å bruke bilder er et sterkt virkemiddel som kan si mye mer enn mange ord. Jeg mener bilder kan være et fint alternativ til tekst når f.eks elever skal dokumentere noe eller har en muntlig fremføring hvor bilder underbygger innholdet. For mange elever med lese -og skrivevansker kan bilder og film være en god måte å vise sin kompetanse på i ulike fag. 

Her har jeg tatt et bilde i breddeformat med motiv i midten jeg har beskjært til et kvadratisk foto. Jeg synes ikke dette ble noe heldig resultat. Det ble for lite luft og noe av skogstemningen forsvant med bakgrunnen som ble borte.

Her er et bilde fra Internett. Jeg har ivaretatt opphavsretten ved at jeg har brukt et bilde fra nettstedet www.freedigitalphotos.net Dette er et nettsted hvor du kan laste ned gratis bilder i alle mulig kategorier til ikke-kommersiell bruk. Jeg synes bildet er morsomt i den forstand at det er som trappen går til himmelen og ingen ende har! Fotografen bruker linjene i trappen ved å la trappa starte i høyre hjørne og la den gå opp mot venstre. At fotografen har tatt med så mye av himmelen på høyre side gjør at bildet blir balansert mot den "tunge" betongen på venstre side og gir et luftigere preg og man blir nysgjerrig på hva som skjer om man følger trappen videre. Sidelyset gir fine kontraster i tappa og det er antageligvis brukt liten blenderåpning for å få økt skarphetsdybde som strekker seg fra forgrunn til bakgrunn.

Under -og overeksponering

Hytteliv - anno 2011

Oppgaven har vært ganske tidkrevende, men artig! Jeg har er Fuji finepix S9500 kamera som er 7 år gammelt og som tar helt greie bilder. Jeg begynte med å tenke ut et tema for oppgaven. Siden jeg skulle på hytta i helga falt tema på hytteliv anno 2011. Jeg funderte en del på hvordan jeg skulle få fram budskapet og bestemte meg for å satse på minder detaljer enn store landskapsbilder. Jeg har vektlagt komposisjon og lyssetting for å øve på dette. Gjennom filmen har jeg prøvd å vise bilder som viser de ulike komposisjonsreglene i forhold til: Gjentakning og rytme, bevegelse, kontraster, linjer, ulike plan, vinkler og utsnitt. Etter å ha tatt rundt 150 bilder var det på tide å plukke ut bildene jeg ville ha med. Redigeringen gjorde jeg både i picasa og picnik. Dette tok lang tid og jeg knota litt for å finne ut av hvor de redigerte bildene la seg etc:-) Jeg ønsker at folk skal reflektere over om hytteliv er enkelt, på flere plan. Hytteliv i skogen tenker de fleste på som enkelt. Hytta kan ha en enkel standard, men likevel kan det være mer jobb å være på en hytte uten strøm eller vann. Du må f.eks bære vann, hogge ved for varme og gå på utedo. Samtidig får vi stadig mer teknologi for å gjøre ting enklere på hytta eller sikrere. I forhold til hvordan dette kan overføres til undervisning, så har jeg faktisk brukt dette med mine elever på helse- og sosialfag. Vi har emne utviklingspsykologi i vårt pensum og i den forbindelse har mine elever laget en photostory som beskriver utviklingstrekk, behov man har i ulike aldere og aktiviteter tilpasset ulike brukere man møter innen oppvekst, helse og sosialsektoren. Photostory er en veldig konkret å fremstille fagstoff på, samtidig som eleven må være kritisk til utvalget de gjør av bilder for å få frem budskapet. Denne formen passer også godt for elever som ikke har så gode skriveferdigheter og som kan velge å lese inn lyd. Andre tilsvarende program for sammensatte tekster kan være Moviemaker og MultimediaLab (Høiland og Wølner 2007). Denne måten å tenke pedagogikk på kan vi sammenligne med Piagets teori om at "-den som skal lære, må handle aktivt i forhold til lærestoffet, slik at eksisterende skjemaer utvides og endres gjennom assimilasjon og akkomodasjonsprosesser" (Lyngsnes og Rismark 2007:60) Selv om Piaget døde 1980 og den digitale revolusjon var noen 10 år unna i skoleverket, så er det jo dette kompetanse handler om: å bygge videre på eksisterende kunnskap ved å prøve, feile, oppdage og videreutvikle kunnskap selv, om det er muntlige, skrive, lese, regne eller digitale ferdigheter.





   Filmen - Hytteliv anno 2011

                                                    
...........................................................................................................................................
Litteratur:

Høiland og Wølner 2007. Fra digital ferdighet til kompetanse. Oslo: Gyldendal akademiske forlag
Lyngsnes og Rismark 2007. Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademiske forlag
Roland, Dag.S 2011. Bilde 1, Digitalt bilde. Volda: DKL101

Skolerelaterte lenker

Det finnes en mengde skolerelaterte lenker på nett med varierende faglig innhold og kvalitet. http://www.ndla.no/ er et fylkeskommunalt samarbeid for å tilby videregående skoler gratis tilgang på pedagogiske, digitale ressurser. NDLA startet opp prosjektet i 2007 med et svært begrenset og dårlig brukergrensesnitt. Nettstedet var uoversiktlig, vanskelig å navigere seg rundt i og med store mangler i forhold til kompetansemål i faget. NDLA fikk mye kritikk, blant annet fra de store forlagene som mente at dette ville ødelegge markedet ved at de kunne tilby gratis tjenester som ble kjøpt opp. I dag er siden omorganisert og den begynner å få en form som bidrar til at elever og lærere har økt glede og større faglig utbytte enn tidligere. NDLA er både interaktivt og multimedialitet ved at elever kan finne fagstoff gjennom flervalgsoppgaver, tekst, lyd, film og bilde.Om dette bidrar til økt læring kan diskuteres, men ved at læremiddelprodusenter tilnærmer seg barn og ungdom med kjente medier (spillindustrien) gjør det uten tvil mer interessant for elever å tilegne seg pensum. Samtidig har jeg erfart at elever bruker mye tid på å navigere seg rundt digitale læremidler. Læreprosessen innbefatter ikke bare det å tilegne seg konkret kunnskap innefor et spesielt felt, men samtidig må elevene lære seg å bruke digitale medier for å tilegne seg tradisjonell kunnskap som norsk, matte, naturfag etc. Dette betyr at elevene ikke lenger bare bruker digitale verktøy, men at det ofte er integrert som et normalt element i undervisningen. Dette er i tråd med hva Høiland og Wøiner mener i forhold til at digital ferdighet må være en metodikk og ikke et fag.  Det er også verdt å merke seg studier fra høgskolen i Stord viser at bruk av digitale hjelpmidler ikke alltid øker den faglige kompetanse hos elever, med unntak av den skriftlige ferdigheten. Konklusjonen min blir at digitale læringsressurser er kommet for å bli, men at leverendører av digitale læringsverktøy må være kvalitetsbevisste og at undervisningspersonale må øke sin digitale kompetanse. På denne måten kan vi sikre at elever fortsatt får den undervisning de har krav på og ikke blir mindre faglig dyktig selv om vi har digitalisert skolen.

....................................................................................................................................................
Litteraturliste:

Broyn, Tore (2008).

Høiland og Wølner (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse. Oslo: Gyldendal akademiske