Jeg har produsert en animasjonsfilm med programmet stop motion pro. Som tidligere skrevet i bloggen har jeg brukt animasjonsfilm sammen med mine elever i høst. Det krever en del arbeid og utstyr. Målet for mine elever var at de skal være i stand selv senere å bruke animasjon som en aktivitet sammen med barn og ungdom. Læreplans mål fra barne- og ungdomsarbeiderfaget var:
"drøfte hva lek kan bety, og gi eksempler på tiltak som kan fremme lek og kreativitet tilpasset alder, modningsnivå og funksjonsevne"
"forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak.
Det første målet dekkes gjennom at elevene å lærer seg programvare og digitalt utstyr, de må planlegge og gjennomføre animasjonsprosessen. Det andre målet skulle være selve utgangspunktet for innholdet i animasjonensfilmen. I forhold til den didaktiske prosessen var alle elementer i varetatt og tatt hensyn til i forhold til mål, rammefaktorer, metode, innhold, læreprosess og vurdering, men jeg må nok innrømme at for noen elever ble metoden viktigere enn innholdet. De brukte lang tid på på å lage kulisser og effekter, mens innholdet ble mindre vektlagt. Dette betyr at elevene i større grad fikk et godt faglig utbytte på det første målet og mindre på det andre. Dette kunne jeg muligens løst ved å bruke "målark" som det beskrives i leksjonen til Kjartan Bjorøy. Da hadde målene og arbeidsoppgavene blitt tydeliggjort for elvene i større grad, slik at de hadde vektlagt begge målene bedre og fått en høyere måloppnåelse i begge fagene. Vi brukte programmet stop motion pro som er et gratis animasjonsprogram. Vi skulle egentlig bruke et animasjonsprogram ment for barnehage og småskolen også som heter Klikk. Men som vanlig funker ikke alltid teknologien og vi måtte kun konsentrere oss om Stop motionpro og droppe sammenligningen av disse to animasjonsprogrammene. Klikk er et program utviklet av et norsk firma rettet mot barnehage og småskolen. I motsetning til stop motion pro med en del redigeringsmuligheter og verktøy, så er Klikk veldig enkelt kun med 3 knapper og ganske intuitiv. Programmet er billig og med språk på norsk.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Bjorøy, K (2012)
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1008872949$904267951$/RomArkiv/5.+Veke+8_prcent_3A+Samansette+tekstar/DKL102+Samansette+tekstar+-1++v_prcent_E5ren+2012.pdf
Lyngsnes og Rismark (2007) Didaktisk arbeid, Gyldendal Akademisk, Oslo
søndag 26. februar 2012
lørdag 25. februar 2012
Sammensatte tekster
Jeg har også testet ut Creaza og laget en liten tegneserie Jeg har laget en forklaring ved hjelp av Jing. Her er min forklaring på hvordan jeg produserte tegneserien.
Sammensatte tekster kan brukes i alle fag på videregående opplæring. Man må bare se muligheten å være bevisst på hvordan sammensatte tekster kan fremme læring og utvikling hos elevene. Jeg er faglærer på helse- og sosialfag og i denne sammenheng ville jeg brukt Jing for å lage en instruksjonsvideo til elevene om Creaza. Jing kan også brukes av elevene selv for å lære bort til andre emner de har satt seg inn. Creaza kan elevene bruke for å dramatisere et eventyr som skal vises på smartboard for barn. Movie maker ville jeg brukt til en enkel digital storytelling, hvor elevene får i oppgave å lage en fremstilling av hvilke viktige psykisk, sosiale og fysiske behov som må dekkes hos barn iløpet av en dag. Produktene legges i en mappe på its learning for vurdering og mulighet for videre bearbeidelse. Dette er i tråd med hva Høiland og Wølner kaller pedagogisk tekst i en digital portefølje.
Her er min kommentar til Kristine V Skaug er hun har testet ut Jing og Animoto
http://skaug-studieblogg.blogspot.com/2012/02/jing-videoen-mi.html?showComment=1330281917337#c6313469662803508923
..............................................................................................................................................................
Kilder:
Høiland og Wølner (2007), " Fra digital ferdighet til kompetanse", Gyldendal akademiske, Oslo.
Musikken i "dokumentaren" er hentet på www.ccmixter.org og laget av:
"Another Girl (instrumental)" by duckett (feat. fourstones, miafas)
http://ccmixter.org/files/duckett/23334
is licensed under a Creative Commons license:
http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0/
mandag 13. februar 2012
Digital arena
Den digitale arena er et naturlig samlingssted for barn og ungdom. I medietilsynet sin rapport fra 2010 viser undersøkelser at 90% av barn mellom 9-16 år hadde egen mobiltelefon, 84% bruker Internet daglig hjemme og 3 av 5 har egen pc. De mest populære sosiale arenaene er Facebook, Nettby og Youtube og disse brukes naturlig nok i større grad av de eldre, selv om man ser at tendensen er at barn blir stadig yngre når de begynner å bruke Internet.
Eksempelet fra Haram kommune om læreren som søkte seg til et IKT prosjekt med lav digital kompetanse er beundringsverdig. Hun bruker den sosiokulturelle tilnærmingsmåten ved at lærer og elever utvikler høyre kompetanse sammen og lar mye av prosjektet bli elevstyrt ved at de tar kurs, lærer andre elever og at de produserer mye av fagstoffet selv. Digital kompetanse synes jeg likevel ikke må bli viktigere enn vår faglig kompetanse. De digitale verktøyene vi har tilgjengelig er det viktig at vi bruker for å heve vår faglig kompetanse, om det er i grunn-, videregående-. eller høgskole. Noen ganger har jeg inntrykk av at den digitale hverdagen overskygger eller "stjeler" tid fra de andre grunnleggende ferdighetene og fagene om man ikke er bevisst på bruken av digitale hjelpemidler. Vi er i verdenstoppen på bruk av digitalt utstyr, men skolefaglig kan vi ikke skilte med de samme resultatene. I den siste Pisa undersøkelsen fra 2009 ligger vi langt nede på statistikken i forhold til faglige prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing. Selv i den digitale lesetesten viser ikke norske skolelever at de gjør det spesielt bra med tanke på pc tettheten vi har i norsk skole. Hvordan kan dette henge sammen? Jeg vet ikke, men ut fra det vi har lært på studiet er det fortsatt forholdsvis lav digital kompetanse hos mange lærere og varierende bruk av digitale ressurser. Kanskje blir de digitale ressursene i stor grad knyttet til belønning? Eller bruken er ikke knyttet opp mot faglig kompetanse, men mer mot økt digital kompetanse? Isåfall vil det bety at den økte digitale bruken går på bekostning av det å lære seg å lese, skrive og regne.
I Hawes primery school får vi et innblikk i hvordan de bruker web 2.0 som en bevisst strategi for kommunikasjon og læring. Her legger elever, lærere og ledelse ut arbeider, tanker og informasjon om sin skolehverdag og alle har mulighet til å lese, gi tilbakemeldinger og kommentarer. Dette gir en unik mulighet for elever, ansatte og foresatte til å knytte seg tettere til hverandre og en skole som før var en privatanliggende mellom lærer og elev er nå endret til åpenhet og dialog.
Min kommentar til Bjørg i forhold til om vi har behov for en "motkultur" til den digitale arena.
http://bjormor.blogspot.com/2012/02/barn-og-unges-digitale-arena-uke-6.html?showComment=1334508507546#c269156430680643745
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Medietilsynet (2010)
http://www.medietilsynet.no/Documents/Trygg%20bruk/Rapporter/Barn%20og%20digitale%20medier/100319_Del_1.pdf
NRK
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7691496
Pisa (2009)
http://www.pisa.no/resultater/index.html
Eksempelet fra Haram kommune om læreren som søkte seg til et IKT prosjekt med lav digital kompetanse er beundringsverdig. Hun bruker den sosiokulturelle tilnærmingsmåten ved at lærer og elever utvikler høyre kompetanse sammen og lar mye av prosjektet bli elevstyrt ved at de tar kurs, lærer andre elever og at de produserer mye av fagstoffet selv. Digital kompetanse synes jeg likevel ikke må bli viktigere enn vår faglig kompetanse. De digitale verktøyene vi har tilgjengelig er det viktig at vi bruker for å heve vår faglig kompetanse, om det er i grunn-, videregående-. eller høgskole. Noen ganger har jeg inntrykk av at den digitale hverdagen overskygger eller "stjeler" tid fra de andre grunnleggende ferdighetene og fagene om man ikke er bevisst på bruken av digitale hjelpemidler. Vi er i verdenstoppen på bruk av digitalt utstyr, men skolefaglig kan vi ikke skilte med de samme resultatene. I den siste Pisa undersøkelsen fra 2009 ligger vi langt nede på statistikken i forhold til faglige prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing. Selv i den digitale lesetesten viser ikke norske skolelever at de gjør det spesielt bra med tanke på pc tettheten vi har i norsk skole. Hvordan kan dette henge sammen? Jeg vet ikke, men ut fra det vi har lært på studiet er det fortsatt forholdsvis lav digital kompetanse hos mange lærere og varierende bruk av digitale ressurser. Kanskje blir de digitale ressursene i stor grad knyttet til belønning? Eller bruken er ikke knyttet opp mot faglig kompetanse, men mer mot økt digital kompetanse? Isåfall vil det bety at den økte digitale bruken går på bekostning av det å lære seg å lese, skrive og regne.
I Hawes primery school får vi et innblikk i hvordan de bruker web 2.0 som en bevisst strategi for kommunikasjon og læring. Her legger elever, lærere og ledelse ut arbeider, tanker og informasjon om sin skolehverdag og alle har mulighet til å lese, gi tilbakemeldinger og kommentarer. Dette gir en unik mulighet for elever, ansatte og foresatte til å knytte seg tettere til hverandre og en skole som før var en privatanliggende mellom lærer og elev er nå endret til åpenhet og dialog.
Min kommentar til Bjørg i forhold til om vi har behov for en "motkultur" til den digitale arena.
http://bjormor.blogspot.com/2012/02/barn-og-unges-digitale-arena-uke-6.html?showComment=1334508507546#c269156430680643745
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Medietilsynet (2010)
http://www.medietilsynet.no/Documents/Trygg%20bruk/Rapporter/Barn%20og%20digitale%20medier/100319_Del_1.pdf
NRK
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7691496
Pisa (2009)
http://www.pisa.no/resultater/index.html
søndag 5. februar 2012
IKT og Tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven og skal sikre at alle elever får et fullverdig opplæringstilbud i forhold til sine læreforutsetninger. Målet med tilpasset opplæringen er at elevene skal føle mestring, bli motivert, utvikle seg, medvirke og ta ansvar for læreprosessen og bidra aktivt i fellesskapet. Videre sier kunnskapsløftet at det som kjennetegner tilpasset opplæring er variasjon i bruk av lærestoff og metoder.
Lærer må også kunne organisere, formidle, veilede, vurdere og velge ut lærestoff som gir muligheter for alle elever å lære (Utdanningsdirektoratet).
Hvordan kan så digitale verktøy være med på å tilpasse opplæringen slik at ulike elever med ulike læringsstiler blir ivaretatt? Fordelen med digitale programvare er at den er på den enkeltes elev pc (her tar jeg utgangspunkt fra elever i videregående opplæring i Akershus) og dermed kan elevene jobbe i sitt eget tempo, man kan tilpasse ulik programvare til det behovet eleven har, de kan bruke programmer som "oversetter" tekst til lyd (eks cd-ord), ved at mange læringsresursser ofte er multimodale og med animasjoner tar dette hensyn til ulike læringsstiler, muntlige presentasjoner kan understøttes med lyd, bilder og film istedet for tekst, retteprogrammer hjelper til med rettskrivningen og digitale mapper gjør det lettere å endre, legge til eller fjerne innhold i oppgaver for prosessorientert læring. De digitale mulighetene kan derfor bidra til at elevene blir mer selvstendige, de kan dele, samarbeide og lettere strukturere ny kunnskap på eksisterende kunnskap med for eksempel digitale mapper (Karlsen og Wølner, 2006).
Min kommentar til Marit om tilpasset opplæring og hvor viktig skolens holdning er for å utnytte digitale verktøy nettopp til dette formålet.
http://maritle.blogspot.com/2012/02/tilpasset-opplring-og-bruk-av-digitale.html?showComment=1334507242684#c7587695475987772046
...............................................................................................
Kilder:
Karlsen og Wølner (2006): Den femte grunnleggende ferdighet, Gyldendal akademisk
Utdanningsdirektoratet
http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veileder-fremmedsprak-cont/Undervisningsveiledning-til-lareplan-i-Fremmedsprak/Hoyremeny/Tilpasset-opplaring/
Utdanningsdirektoratet
http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Lararar-og-instruktorar--kompetanse-og-rolle/
Lærer må også kunne organisere, formidle, veilede, vurdere og velge ut lærestoff som gir muligheter for alle elever å lære (Utdanningsdirektoratet).
Hvordan kan så digitale verktøy være med på å tilpasse opplæringen slik at ulike elever med ulike læringsstiler blir ivaretatt? Fordelen med digitale programvare er at den er på den enkeltes elev pc (her tar jeg utgangspunkt fra elever i videregående opplæring i Akershus) og dermed kan elevene jobbe i sitt eget tempo, man kan tilpasse ulik programvare til det behovet eleven har, de kan bruke programmer som "oversetter" tekst til lyd (eks cd-ord), ved at mange læringsresursser ofte er multimodale og med animasjoner tar dette hensyn til ulike læringsstiler, muntlige presentasjoner kan understøttes med lyd, bilder og film istedet for tekst, retteprogrammer hjelper til med rettskrivningen og digitale mapper gjør det lettere å endre, legge til eller fjerne innhold i oppgaver for prosessorientert læring. De digitale mulighetene kan derfor bidra til at elevene blir mer selvstendige, de kan dele, samarbeide og lettere strukturere ny kunnskap på eksisterende kunnskap med for eksempel digitale mapper (Karlsen og Wølner, 2006).
Min kommentar til Marit om tilpasset opplæring og hvor viktig skolens holdning er for å utnytte digitale verktøy nettopp til dette formålet.
http://maritle.blogspot.com/2012/02/tilpasset-opplring-og-bruk-av-digitale.html?showComment=1334507242684#c7587695475987772046
...............................................................................................
Kilder:
Karlsen og Wølner (2006): Den femte grunnleggende ferdighet, Gyldendal akademisk
Utdanningsdirektoratet
http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veileder-fremmedsprak-cont/Undervisningsveiledning-til-lareplan-i-Fremmedsprak/Hoyremeny/Tilpasset-opplaring/
Utdanningsdirektoratet
http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Lararar-og-instruktorar--kompetanse-og-rolle/
Abonner på:
Innlegg (Atom)