Tankekart som verktøy er jeg kjent med. Bruker det ofte som intro til et nytt tema og som oppsummering av det vi har lært over en periode. Joseph D. Novak definerer tankekart slik: “Concept mapsare graphical tools for organizing and representing knowledge.”
Tankekart kan vi satte i sammenheng med kognitiv læringsteori og Piaget. Kognitivisme baserer sin teori på at eleven skal handle aktivt for å utvide sine eksisterende kunnskap og erfaringer. Dette gir mening i forhold til at elektroniske tankekart nettopp tar utgangspunkt i elevens kompetanse for å gi oversikt og struktur, for så å ha mulighet til å bygge ut og endre tankekartet ettersom ny kunnskap tilføres. Piaget kalte dette assimilasjon og akkomodasjon (Lyngsnes og Rismark, 2010).
Jeg oppmuntrer også mine elever til å bruke tankekart i forbindelse med større skriftlige oppgaver for å få oversikt og bedre struktur. Å bruke elektroniske tankekart var helt nytt og litt av en aha opplevelse! Ikke kan det bare brukes som et vanlig tankekart som man kan ta opp igjen, endre og legge til, men det er jo et kjempefint verktøy til å bruke i en presentasjon. Her får man et verktøy hvor elevene kan vise sammensatte tekster, samtidig som de må se sammenheng, gjøre en utvelgelse og vise at de kan fagstoffet som de har tatt med på de ulike stikkordene. Jeg har også brukt Mindomo i forbindelse med introduksjon til nytt fagstoff på Smartboard, hvor jeg formidler ut fra stikkord og viser lenker som jeg har lagt til i tankekartet. Dette fungerte meget bra, i tillegg til at gode innspill fra elevene ble lagt til tankekartet underveis.
Her er lenke til elektronisk tankekart i forbindelse med mappeoppgaven om sosiale medier.
Tankekart
Kommentar til tankekart
Her er min kommentar til bruk av tankekart i skolen. Min kommentar setter fokus på at digitale tankekart også er fine til å bruke til presentasjoner.
http://maritle.blogspot.com/2012/01/tankekart.html?showComment=1327872394573#c5855518598475531197
..........................................................................................................
Kilder:
Lyngsnes og Rismark (2007): Didaktisk arbeid, 2.utgave 2010, Gyldedal akademisk forlag
Antvord, K (2012): Tenkeverktøy -Høgskolen i Volda, leksjon DKL102
Dataspill Del 2
Dataspill i undervisningen er omstridt og forskere er uenig hvorvidt dataspill tilfører undervisningen noe positivt. Spillforsker James Paul Gee ønsker at skolen skal la seg inspirere av de muligheter dataspill gir med tanke på design, læringsmiljø og hvordan ungdom lærer å forholde seg til dynamiske informasjonskilder (Forskning Viser, nr 7) Lærer og forfatter Ali Carr-Chellmann støtter denne tankegangen, men på litt andre premisser enn Gee. Hun mener at dataspill bør inn i skolen for å tilpasse undervisning bedre til gutter og forebygge frafall i skolen og synkende motivasjon for læring. Samtidig mener spillforsker Simon Egefeldt-Nilsen at dataspill er overflatiske og lite egnet som utdanningsformål. Han ser på dataspill som et supplement og at det er viktig at lærere som bruker dataspill har andre støttende læringsresursser i tillegg.
Jeg mener at både behavioristisk og kognitivistisk læringssyn er tydelige i dagens spillteknologi. Når vi spiller dataspill er mye av hensikten og finne ting eller løse oppgaver. Når du klarer dette får du en belønning i form av "penger", høyere level eller andre goder. Dette er en viktig drivkraft for spillets gang og spilleren. Dette kan kobles til Skinners teori om positiv og negativ forsterkning. I forhold til kognitivistisk læringssyn og konstruktivismen som S. Papert er grunnlegger av, bygger mange dataspill på de samme prinsippene. Ved at du løser ulike quest og oppgaver får du ting, egenskaper eller hints som du må bruke for å løse neste oppgave. På denne måten bygger man ny kunnskap på eksisterende kunnskap og kan fortsette spillet.Som pedagog og opptatt av å variere undervisningen har jeg brukt dataspill flere ganger. Singstar og Guitar Hero har jeg benyttet for å lære elevene mine på vg2 om ressurser de kan bruke for å aktiviserer barn og ungdom med digitale verktøy på en fritidsklubb som kan virke samlende og utviklende. Wii sports og Active 2 har jeg brukt på vg1 for å bevisstgjøre elevene hvilke effekt ulike fysiske aktiviteter har for vår helse. De målte puls, intensitet og tidsbruk og sammenlignet dette med å gjøre de samme aktivitetene uten dataspill. Det jeg erfarte var at gutter og jenter responderer ulikt ved bruk av dataspill. Alle synes det var en morsom oppgave, men der gutta synes konkurranseaspektet var mest spennende i Wii, synes noen av jentene at det kunne være litt flaut å prestere foran de andre. Her er noen konkrete eksempler på dataspill egnet til opplæring for både grunn- og videregående skole.
Her er en kort reportasje hvor økonomiprofessor Per Egil Pedersen oppfordrer til mer dataspill i for å løse og effektivisere viktige samfunnsoppgaver. Dataspillets umiddelbare tilbakemeldinger og belønning gjør denne formen brukbar til andre former i samfunnet enn kun underholdningsverdien.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Dataspill i skolen
http://dataspilliskolen.no/
ITU
http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV7.pdf
Lyngsnes og Rismark (2007): Didaktisk arbeid, 2.utgave 2010, Gyldedal akademisk forlag
Antvord, K (2012): Tenkeverktøy - DKL102, Høgskolen i Volda, leksjon DKL102
Bilder tatt av Signe Alm
