Gruppeoppgaven på wikispaces

Her en link til oppgaven vi gjorde i gruppen om ulike sosiale nettsamfunn. Vi tok for oss Facebook, wikispaces og del & bruk.

Trykk her

Sosiale medier

< vere kjend med ulike typar sosial programvare
• kunne vurdere mulege bruksområde
• kunne rettleie i digital dømmekraft

Sosiale medier høres for mange ut som noe nytt og annerledes enn det vi har vært vant med på Internett. Sosiale medier eller web 2.0, er bare en naturlig utvikling i hvordan vi bruker nettet, fra å være passive brukere (se,lese og klikke)der noen få bestemte innholdet på nettet og hvor man da bare var konsumenter til å bli aktive produsenter der vi oppretter f.eks blogger, gir respons, skaper og deler våre interesser og ytringer i ulike fora. Jeg tenker at begrepet "prosument" er en blanding av web 1.0 og web 2.0, hvor vi både er storforbrukere av innhold som er ferdig laget som lese aviser, bøker, spille spill, finne informasjon samtidig som vi er aktive på sosiale medier hvor deling, produksjon og samhandling er i fokus. Ifølge TNS Gallupundersøkelse fra 2010 om folks vaner av sosiale medier er vi fortsatt for det meste konsumenter og mindre produsenter. Dette tror jeg likevel vil endre seg i årene fremover da sosial medier er en naturlig del av barn og ungdoms hverdag i dag og som de tar med seg videre i voksenlivet. Gode eksempler på å være en "prosument" mener jeg kan være bruker f.eks av Wikipedia, Facebook, Flickr og delogbruk. På disse arenaene kan man både tilegne seg ny kunnskap å dele med andre.

I følge ITU bør disse faktorene være en del av skolens oppgaver:
*må skolen utdanne elevene til kritisk digital dømmekraft; som kildekritikk, kunnskap om målgruppe og mulig rekkevidde for det de publiserer på nett.
*bør den kompetansen som ungdom opparbeider på fritiden spilles veksler på i skolearbeidet
*bør de voksne vise interesse for og lære av ungdommers bruk av Internett, og sosiale nett-steder spesielt
*må bruk av IKT må være en integrert del av alle fag, der elevene lærer å bruke de ressursene som er relevante i den konkrete læringssituasjonen.

Jeg tenker at bruk av sosiale medier kan være en av mange gode metoder for økt læringsutbytte. Å bruke sosiale medier som en metode bør bestemmes av hvor trygg lærer er på denne metoden, læringsmål og klassens læringsmiljø. Variasjon og tilpasset opplæring må være hovedfokus og vår evne til å stole på at jeg som pedagog har kunnskap om hvordan lære bort på en mest mulig hensiktsmessig måte bør være styrende for hvilke metoder som benyttes. Sosiale medier ser jeg på som enda en mulighet til å variere undervisningen og som et nyttig verktøy hvor deling og formidling av informasjon skal være lett tilgjengelig. Sosiale medier kan også være fint i forhold til differensiering hvor elevene selv jobber i eget tempo og kan sette seg egne læringsmål. Jeg ser også at sosiale medier kan være utviklende for svake elever da respons og kunnskapsdeling fra andre elever kan virke stimulerende gi økt læringsreportuar. Ulemper med bruk av sosiale medier er at alt blir veldig synlig, alt blir kommentert og det kan være liten toleranse for å feile eller skrive noe uriktig. Dette kan virke skremmende på elever som har prestasjonsangst eller er underytere.

Jeg har valgt å være medlem av Facebook og Google+, i tillegg til del og bruk. Facebook og Google+ er primært en sosial møteplass for venner og bekjente som brukes på fritiden. Delogbruk anser jeg mer som en arena for faglige bruk av digitale verktøy i skolen hvor folk i skoleverket ( stort sett) deler erfaringer med hverandre.




http://deltemeninger.no/-/page/show/2807_vil-du-laste-ned-web-2-0?ref=mst
http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV14.pdf
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1008872949$399421416$/RomArkiv/1.+Veke+2-3_prcent_3A+Sosial+web/V12_DKL102_Sosial_web1.pdf


Her er min kommentar til Margit om sosialweb og kildekritikk.
http://margitstudieblog.blogspot.com/2012/01/nettsamfunn-fordeler-og-ulemper.html?showComment=1334404306168#c6937091198261518064

Opphavsrett og personvern

Poenget med personvernloven og opphavsrett er for å beskytte oss og gi vederlag for skapende innsats. Fotografier har en enklere juss og forholde seg til enn en film, da det ofte kun er et forhold mellom fotograf og de/den det blir tatt bilde av.En fotograf har enerett på bilde for resten av livet og 15 år etter sin død og minst 50 år fra da bildet ble tatt. Dette betyr at man ikke kan gjøre som man vil med bilder som ligger ute på nett (Åndsverkloven, 1961 §43a). En film er mer komplisert i forhold til opphavsretten. Det er mange aktører for å skape en film, f.eks regissører, manusforfattere, musikk og skuespillere. Personvern er ikke tilstede på samme måte som i et fotografi, da man forventer at skuespillere er en profesjonell aktør som sikrer egne interesser med samtykkeerklæring.

Lyd har en enklere beskyttelse ved at lyder som ikke er musikk/sang eller kan anses som kunst kan brukes mer fritt uten at personvern eller opphavsrett trer i kraft.
Musikk- og videofiler vil derimot medføre flere hensyn, da det er mange aktører som er med i produksjonen. Nå er det heldigvis slik at Internett har ført med seg en del fordeler og folk er glade for å dele sine verk med andre av ulike gode/dårlige intensjoner. Mange vil at folk skal kunne laste ned og bruke det de legger ut, uten å måtte ta hensyn til flere lover og restriksjoner. Derfor har det blitt dannet "Creative Commons" som har som formål å gi opphavspersonen mulighet til å gi fra seg sin enerett delvis eller helt til sitt verk/produksjon til andre på nett Creative Commons (CC).

Regneark i undervisning

Å bruke regneark i undervisning har jeg ikke sett på som noe alternativ, før nå. Det er jo utallige muligheter og mange av de sammen funksjonene som jeg kjenner igjen fra word. I mitt fag, helse- og sosialfag kan excel brukes når elevene lærer om kost/ernæring og skal registere hva de spiser og hvor mye de er i aktivitet. De bruker et program som heter "mat på data" hvor de registerer alt de spiser for så se næringsinnholddet av maten. Dataene de velger å bruke her, ser jeg med fordel kan settes inn i et excel ark fremfor en tabell i word. De kan også sette inn bilder, diagram og tekst for å illustere besvarelsen bedre. Excel kan også brukes til å lage skjema, f.eks. et spørreskjema. Dette kan elevene bruke til å samle informasjon og data om spesifikke tema fra mange respondenter som skal være anonymt. Følgende kompetansemål kan jeg benytte excel som et verktøy:

setje saman enkle måltid og vurdere energi- og næringsinnhaldet i tråd med tilrådingar om eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene

gjere greie for utfordringar og moglegheiter som vårt fleirkulturelle samfunn representerer for yrkesutøvinga i oppvekst, helse- og sosialsektoren

På spørmål 1.4 (2.leksjon) om resultatet er i samsvar med opplæringsloven mener jeg dette er nei da en standpunktkarakter skal vise hva eleven kan på nåværende tidspunkt og ikke et gjennomsnitt av hva eleven har prestert gjennom året. Har det vært en positiv progresjon, skal alså de siste vurderinger vektlegges mest. Hvordan jeg skulle laget dette i excel har jeg ikke svar på nå, men kanskje noen har et tips?

Animasjon del 2

Animasjonsprosjektet ble avlsuttet på fredag med glitter, glam og Oskar utdeling! Etter mye frustrasjon fra både lærere og elever ble det 4 flotte animasjonsfilmer på rundt 30 sekunder. Ut fra tiden vi hadde til rådighet (22 skoletimer) var det mer enn nok. Flere grupper jobbet etter skoletid for å bli ferdige og mange hadde vel heller ikke jobbet så intenst på skolen på lenge:-) Det er utfordrende for både lærere og elever å lære seg å animere. Vi skal mestre både å bruke teksnisk utstyr som kamera, pc, sette seg inn i  programmet Stop motion pro og lage kulisser, figurer etc for at det skal bli en  bra animasjonsfilm. Animasjonsfilm kan på mange måter sammneligens som en storyline som beskrives av Høiland og Wølner: 2007. I boka til Høiland og Wølner oppfordres det til at man lærer digitale ferdigheter gjennom hele grunnskolen så man har en god digital portefølje for videre skolegang. Våre elever på vg2 skulle ut fra dette hatt en god basis med tanke på at de har vært en del av reform 97 og kunnskapsløftets 06 intensjon om bedre digitale ferdigheter. Dette er dessverre ikke alltid realiteten da dette styres blant annet av faktorer som utstyr og læringstrykk på skolen og ikke minst elevens interesse for digitale medier. Det var derfor vesentlig at elevene jobbet i grupper på 3 og 4 så de kunne sette seg inn i alt de måtte kunne for å lage en animasjonsfilm, bruke sine sterke sider og lære av hverandre. Dette kan vi sette i sammenheng med det sosiokulturelle perspektiv hvor aktivitet og samarbeid står sentralt som et læringssyn for økt kunnskap og kompetanse (Lyngsnes og Rismark 2007). I tillegg til at de lærte av hverandre oppdaget vi lærere at flere av de ellers faglige svake eleven tok mer ansvar, var mer engasjert og var mer delaktig i gruppearbeidet. Dette understøttes også i boka til Karlsen og Wølner hvor de tar utgangspunkt i animasjon som presentasjonsform og viser til at denne formen krever mer enn skriveferdigheter og vil derfor passe for flere typer elever ved at de må kunne mange ulike ferdigheter (tekniske, kreative, nøyaktige) for å lage en animasjonsfilm. Elevene var i ulike faser fra veldig motiverte og kreative, til oppgitte/problemfokuserte før de hadde et sluttprodukt de var fornøyde med. Ved at elevene spilte inn lyd selv eller la på musikk/lydeffekter til bildene og brukte tekst for å lage manus og /eller tekstplakater i sin animasjon, var dette et prosjekt vi trygt kan kalle en multimodal tekst (Karlsen og Wølner 2006). Å sette i gang med et slikt prosjekt er tidkrevende og ganske hektisk, men ut fra egen erfaring og elevens tilbakemeldinger sitter vi igjen med en mye større digital portefølje i forhold til å bruke lyd/bilde/tekst og elevene fant  til sin overraskelse ut at de kunne samarbeide med folk de i utgangspunktet ikke selv hadde valgt å arbeide med.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Litteratur:

Høiland og Wølner: 2007. Fra digital ferdighet til kompetanse.

Karlsen og Wølner: 2006. Den femte grunnleggende ferdighet.


Lyngsnes og Rismark: 2007. Didaktisk arbeid

Bruk av animasjon i undervisning

Da er animasjonsprosjektet i gang! Hensikten med prosjektet er å lære elevene å bruke animasjon som en aktivitet som barne- og ungdomsarbeider. Dette er et prosjekt som baserer seg på "learning by doing" prinsippet:-) Verken lærere eller elever kan noe som helst, men vi satser på at vi uansett har lært mer på slutten av uka enn begynnelsen! Det krever en del forarbeid med utstyr og programvare. Vi er heldigvis en skole med mye digitalt utstyr, så det å finne 5 speilreflekskamrea var lett. Det å få de til å fungere, var derimot ikke lett. Finne batterier, lade opp batterier, finne usb-kabler (som ikke er defekte), finne stativ etc. Da alt var funnet og kvalitetssikret installerte alle elevene Stop motion pro som er et gratis animsjonsprogram. Vi begynte med å invitere Jan Granum fra kulturskolen på Nesodden som kan mye om animasjon i skolen. Han hadde et 3 timers grunnleggende kurs. Vi lærte at figurene bør være bevegelige i alle ledd, at kulissene kan være todimensjonale eller tredimensjonale, at riktig lys er viktig og at man bør ha minst 12 bilder i sekundet. Å bruke animasjon i undervisningen er tidkrevende, men for min del ser jeg at det kan være en fin metode for å vise at man har forstått elementært fagstoff. Ellers er det å jobbe med et animasjonsprosjekt en øvelse i å arbeide i grupper. Her må elevene bidra, ta hensyn, holde avtaler/tidsfrister å diskutere seg frem til løsninger som hele gruppa blir fornøyd med. Hver gruppe blir vurdert underveis i forhold til evne til å jobbe sammen, før de får en vurdering på sluttprodukt som tydelig skal ha et budskap i forhold til et av våre kompetansemål. For de som ønsker mer informasjon om animasjon i skolen bør se her: http://www.animasjoniskolen.blogspot.com/

Så animasjonsprosjektet er som et kinderegg:

1. De skal erfare å bruke animasjon som en metode for å jobbe med barn og ungdom
2. De må vise at de kan arbeide i grupper
3. De må lage et produkt som kan knyttes til et av kompetansemålene i læreplanen.

Noe vi kan få inn i skolen om en stund?

Flyvende kameraer