Den digitale arena er et naturlig samlingssted for barn og ungdom. I medietilsynet sin rapport fra 2010 viser undersøkelser at 90% av barn mellom 9-16 år hadde egen mobiltelefon, 84% bruker Internet daglig hjemme og 3 av 5 har egen pc. De mest populære sosiale arenaene er Facebook, Nettby og Youtube og disse brukes naturlig nok i større grad av de eldre, selv om man ser at tendensen er at barn blir stadig yngre når de begynner å bruke Internet.
Eksempelet fra Haram kommune om læreren som søkte seg til et IKT prosjekt med lav digital kompetanse er beundringsverdig. Hun bruker den sosiokulturelle tilnærmingsmåten ved at lærer og elever utvikler høyre kompetanse sammen og lar mye av prosjektet bli elevstyrt ved at de tar kurs, lærer andre elever og at de produserer mye av fagstoffet selv. Digital kompetanse synes jeg likevel ikke må bli viktigere enn vår faglig kompetanse. De digitale verktøyene vi har tilgjengelig er det viktig at vi bruker for å heve vår faglig kompetanse, om det er i grunn-, videregående-. eller høgskole. Noen ganger har jeg inntrykk av at den digitale hverdagen overskygger eller "stjeler" tid fra de andre grunnleggende ferdighetene og fagene om man ikke er bevisst på bruken av digitale hjelpemidler. Vi er i verdenstoppen på bruk av digitalt utstyr, men skolefaglig kan vi ikke skilte med de samme resultatene. I den siste Pisa undersøkelsen fra 2009 ligger vi langt nede på statistikken i forhold til faglige prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing. Selv i den digitale lesetesten viser ikke norske skolelever at de gjør det spesielt bra med tanke på pc tettheten vi har i norsk skole. Hvordan kan dette henge sammen? Jeg vet ikke, men ut fra det vi har lært på studiet er det fortsatt forholdsvis lav digital kompetanse hos mange lærere og varierende bruk av digitale ressurser. Kanskje blir de digitale ressursene i stor grad knyttet til belønning? Eller bruken er ikke knyttet opp mot faglig kompetanse, men mer mot økt digital kompetanse? Isåfall vil det bety at den økte digitale bruken går på bekostning av det å lære seg å lese, skrive og regne.
I Hawes primery school får vi et innblikk i hvordan de bruker web 2.0 som en bevisst strategi for kommunikasjon og læring. Her legger elever, lærere og ledelse ut arbeider, tanker og informasjon om sin skolehverdag og alle har mulighet til å lese, gi tilbakemeldinger og kommentarer. Dette gir en unik mulighet for elever, ansatte og foresatte til å knytte seg tettere til hverandre og en skole som før var en privatanliggende mellom lærer og elev er nå endret til åpenhet og dialog.
Min kommentar til Bjørg i forhold til om vi har behov for en "motkultur" til den digitale arena.
http://bjormor.blogspot.com/2012/02/barn-og-unges-digitale-arena-uke-6.html?showComment=1334508507546#c269156430680643745
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Medietilsynet (2010)
http://www.medietilsynet.no/Documents/Trygg%20bruk/Rapporter/Barn%20og%20digitale%20medier/100319_Del_1.pdf
NRK
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7691496
Pisa (2009)
http://www.pisa.no/resultater/index.html
mandag 13. februar 2012
søndag 5. februar 2012
IKT og Tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven og skal sikre at alle elever får et fullverdig opplæringstilbud i forhold til sine læreforutsetninger. Målet med tilpasset opplæringen er at elevene skal føle mestring, bli motivert, utvikle seg, medvirke og ta ansvar for læreprosessen og bidra aktivt i fellesskapet. Videre sier kunnskapsløftet at det som kjennetegner tilpasset opplæring er variasjon i bruk av lærestoff og metoder.
Lærer må også kunne organisere, formidle, veilede, vurdere og velge ut lærestoff som gir muligheter for alle elever å lære (Utdanningsdirektoratet).
Hvordan kan så digitale verktøy være med på å tilpasse opplæringen slik at ulike elever med ulike læringsstiler blir ivaretatt? Fordelen med digitale programvare er at den er på den enkeltes elev pc (her tar jeg utgangspunkt fra elever i videregående opplæring i Akershus) og dermed kan elevene jobbe i sitt eget tempo, man kan tilpasse ulik programvare til det behovet eleven har, de kan bruke programmer som "oversetter" tekst til lyd (eks cd-ord), ved at mange læringsresursser ofte er multimodale og med animasjoner tar dette hensyn til ulike læringsstiler, muntlige presentasjoner kan understøttes med lyd, bilder og film istedet for tekst, retteprogrammer hjelper til med rettskrivningen og digitale mapper gjør det lettere å endre, legge til eller fjerne innhold i oppgaver for prosessorientert læring. De digitale mulighetene kan derfor bidra til at elevene blir mer selvstendige, de kan dele, samarbeide og lettere strukturere ny kunnskap på eksisterende kunnskap med for eksempel digitale mapper (Karlsen og Wølner, 2006).
Min kommentar til Marit om tilpasset opplæring og hvor viktig skolens holdning er for å utnytte digitale verktøy nettopp til dette formålet.
http://maritle.blogspot.com/2012/02/tilpasset-opplring-og-bruk-av-digitale.html?showComment=1334507242684#c7587695475987772046
...............................................................................................
Kilder:
Karlsen og Wølner (2006): Den femte grunnleggende ferdighet, Gyldendal akademisk
Utdanningsdirektoratet
http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veileder-fremmedsprak-cont/Undervisningsveiledning-til-lareplan-i-Fremmedsprak/Hoyremeny/Tilpasset-opplaring/
Utdanningsdirektoratet
http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Lararar-og-instruktorar--kompetanse-og-rolle/
Lærer må også kunne organisere, formidle, veilede, vurdere og velge ut lærestoff som gir muligheter for alle elever å lære (Utdanningsdirektoratet).
Hvordan kan så digitale verktøy være med på å tilpasse opplæringen slik at ulike elever med ulike læringsstiler blir ivaretatt? Fordelen med digitale programvare er at den er på den enkeltes elev pc (her tar jeg utgangspunkt fra elever i videregående opplæring i Akershus) og dermed kan elevene jobbe i sitt eget tempo, man kan tilpasse ulik programvare til det behovet eleven har, de kan bruke programmer som "oversetter" tekst til lyd (eks cd-ord), ved at mange læringsresursser ofte er multimodale og med animasjoner tar dette hensyn til ulike læringsstiler, muntlige presentasjoner kan understøttes med lyd, bilder og film istedet for tekst, retteprogrammer hjelper til med rettskrivningen og digitale mapper gjør det lettere å endre, legge til eller fjerne innhold i oppgaver for prosessorientert læring. De digitale mulighetene kan derfor bidra til at elevene blir mer selvstendige, de kan dele, samarbeide og lettere strukturere ny kunnskap på eksisterende kunnskap med for eksempel digitale mapper (Karlsen og Wølner, 2006).
Min kommentar til Marit om tilpasset opplæring og hvor viktig skolens holdning er for å utnytte digitale verktøy nettopp til dette formålet.
http://maritle.blogspot.com/2012/02/tilpasset-opplring-og-bruk-av-digitale.html?showComment=1334507242684#c7587695475987772046
...............................................................................................
Kilder:
Karlsen og Wølner (2006): Den femte grunnleggende ferdighet, Gyldendal akademisk
Utdanningsdirektoratet
http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veileder-fremmedsprak-cont/Undervisningsveiledning-til-lareplan-i-Fremmedsprak/Hoyremeny/Tilpasset-opplaring/
Utdanningsdirektoratet
http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Lararar-og-instruktorar--kompetanse-og-rolle/
søndag 29. januar 2012
Tankekart
Mindomo Del 1
Tankekart som verktøy er jeg kjent med. Bruker det ofte som intro til et nytt tema og som oppsummering av det vi har lært over en periode. Joseph D. Novak definerer tankekart slik: “Concept mapsare graphical tools for organizing and representing knowledge.”
Tankekart kan vi satte i sammenheng med kognitiv læringsteori og Piaget. Kognitivisme baserer sin teori på at eleven skal handle aktivt for å utvide sine eksisterende kunnskap og erfaringer. Dette gir mening i forhold til at elektroniske tankekart nettopp tar utgangspunkt i elevens kompetanse for å gi oversikt og struktur, for så å ha mulighet til å bygge ut og endre tankekartet ettersom ny kunnskap tilføres. Piaget kalte dette assimilasjon og akkomodasjon (Lyngsnes og Rismark, 2010).
Jeg oppmuntrer også mine elever til å bruke tankekart i forbindelse med større skriftlige oppgaver for å få oversikt og bedre struktur. Å bruke elektroniske tankekart var helt nytt og litt av en aha opplevelse! Ikke kan det bare brukes som et vanlig tankekart som man kan ta opp igjen, endre og legge til, men det er jo et kjempefint verktøy til å bruke i en presentasjon. Her får man et verktøy hvor elevene kan vise sammensatte tekster, samtidig som de må se sammenheng, gjøre en utvelgelse og vise at de kan fagstoffet som de har tatt med på de ulike stikkordene. Jeg har også brukt Mindomo i forbindelse med introduksjon til nytt fagstoff på Smartboard, hvor jeg formidler ut fra stikkord og viser lenker som jeg har lagt til i tankekartet. Dette fungerte meget bra, i tillegg til at gode innspill fra elevene ble lagt til tankekartet underveis.
Her er lenke til elektronisk tankekart i forbindelse med mappeoppgaven om sosiale medier.
Tankekart
Kommentar til tankekart
Her er min kommentar til bruk av tankekart i skolen. Min kommentar setter fokus på at digitale tankekart også er fine til å bruke til presentasjoner.
http://maritle.blogspot.com/2012/01/tankekart.html?showComment=1327872394573#c5855518598475531197
..........................................................................................................
Kilder:
Lyngsnes og Rismark (2007): Didaktisk arbeid, 2.utgave 2010, Gyldedal akademisk forlag
Antvord, K (2012): Tenkeverktøy -Høgskolen i Volda, leksjon DKL102
Dataspill Del 2
Dataspill i undervisningen er omstridt og forskere er uenig hvorvidt dataspill tilfører undervisningen noe positivt. Spillforsker James Paul Gee ønsker at skolen skal la seg inspirere av de muligheter dataspill gir med tanke på design, læringsmiljø og hvordan ungdom lærer å forholde seg til dynamiske informasjonskilder (Forskning Viser, nr 7) Lærer og forfatter Ali Carr-Chellmann støtter denne tankegangen, men på litt andre premisser enn Gee. Hun mener at dataspill bør inn i skolen for å tilpasse undervisning bedre til gutter og forebygge frafall i skolen og synkende motivasjon for læring. Samtidig mener spillforsker Simon Egefeldt-Nilsen at dataspill er overflatiske og lite egnet som utdanningsformål. Han ser på dataspill som et supplement og at det er viktig at lærere som bruker dataspill har andre støttende læringsresursser i tillegg.
Jeg mener at både behavioristisk og kognitivistisk læringssyn er tydelige i dagens spillteknologi. Når vi spiller dataspill er mye av hensikten og finne ting eller løse oppgaver. Når du klarer dette får du en belønning i form av "penger", høyere level eller andre goder. Dette er en viktig drivkraft for spillets gang og spilleren. Dette kan kobles til Skinners teori om positiv og negativ forsterkning. I forhold til kognitivistisk læringssyn og konstruktivismen som S. Papert er grunnlegger av, bygger mange dataspill på de samme prinsippene. Ved at du løser ulike quest og oppgaver får du ting, egenskaper eller hints som du må bruke for å løse neste oppgave. På denne måten bygger man ny kunnskap på eksisterende kunnskap og kan fortsette spillet.Som pedagog og opptatt av å variere undervisningen har jeg brukt dataspill flere ganger. Singstar og Guitar Hero har jeg benyttet for å lære elevene mine på vg2 om ressurser de kan bruke for å aktiviserer barn og ungdom med digitale verktøy på en fritidsklubb som kan virke samlende og utviklende. Wii sports og Active 2 har jeg brukt på vg1 for å bevisstgjøre elevene hvilke effekt ulike fysiske aktiviteter har for vår helse. De målte puls, intensitet og tidsbruk og sammenlignet dette med å gjøre de samme aktivitetene uten dataspill. Det jeg erfarte var at gutter og jenter responderer ulikt ved bruk av dataspill. Alle synes det var en morsom oppgave, men der gutta synes konkurranseaspektet var mest spennende i Wii, synes noen av jentene at det kunne være litt flaut å prestere foran de andre. Her er noen konkrete eksempler på dataspill egnet til opplæring for både grunn- og videregående skole.
Her er en kort reportasje hvor økonomiprofessor Per Egil Pedersen oppfordrer til mer dataspill i for å løse og effektivisere viktige samfunnsoppgaver. Dataspillets umiddelbare tilbakemeldinger og belønning gjør denne formen brukbar til andre former i samfunnet enn kun underholdningsverdien.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Dataspill i skolen
http://dataspilliskolen.no/
ITU
http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV7.pdf
Lyngsnes og Rismark (2007): Didaktisk arbeid, 2.utgave 2010, Gyldedal akademisk forlag
Antvord, K (2012): Tenkeverktøy - DKL102, Høgskolen i Volda, leksjon DKL102
Bilder tatt av Signe Alm
Tankekart som verktøy er jeg kjent med. Bruker det ofte som intro til et nytt tema og som oppsummering av det vi har lært over en periode. Joseph D. Novak definerer tankekart slik: “Concept mapsare graphical tools for organizing and representing knowledge.”
Tankekart kan vi satte i sammenheng med kognitiv læringsteori og Piaget. Kognitivisme baserer sin teori på at eleven skal handle aktivt for å utvide sine eksisterende kunnskap og erfaringer. Dette gir mening i forhold til at elektroniske tankekart nettopp tar utgangspunkt i elevens kompetanse for å gi oversikt og struktur, for så å ha mulighet til å bygge ut og endre tankekartet ettersom ny kunnskap tilføres. Piaget kalte dette assimilasjon og akkomodasjon (Lyngsnes og Rismark, 2010).
Jeg oppmuntrer også mine elever til å bruke tankekart i forbindelse med større skriftlige oppgaver for å få oversikt og bedre struktur. Å bruke elektroniske tankekart var helt nytt og litt av en aha opplevelse! Ikke kan det bare brukes som et vanlig tankekart som man kan ta opp igjen, endre og legge til, men det er jo et kjempefint verktøy til å bruke i en presentasjon. Her får man et verktøy hvor elevene kan vise sammensatte tekster, samtidig som de må se sammenheng, gjøre en utvelgelse og vise at de kan fagstoffet som de har tatt med på de ulike stikkordene. Jeg har også brukt Mindomo i forbindelse med introduksjon til nytt fagstoff på Smartboard, hvor jeg formidler ut fra stikkord og viser lenker som jeg har lagt til i tankekartet. Dette fungerte meget bra, i tillegg til at gode innspill fra elevene ble lagt til tankekartet underveis.
Her er lenke til elektronisk tankekart i forbindelse med mappeoppgaven om sosiale medier.
Tankekart
Kommentar til tankekart
Her er min kommentar til bruk av tankekart i skolen. Min kommentar setter fokus på at digitale tankekart også er fine til å bruke til presentasjoner.
http://maritle.blogspot.com/2012/01/tankekart.html?showComment=1327872394573#c5855518598475531197
..........................................................................................................
Kilder:
Lyngsnes og Rismark (2007): Didaktisk arbeid, 2.utgave 2010, Gyldedal akademisk forlag
Antvord, K (2012): Tenkeverktøy -Høgskolen i Volda, leksjon DKL102
Dataspill Del 2
Dataspill i undervisningen er omstridt og forskere er uenig hvorvidt dataspill tilfører undervisningen noe positivt. Spillforsker James Paul Gee ønsker at skolen skal la seg inspirere av de muligheter dataspill gir med tanke på design, læringsmiljø og hvordan ungdom lærer å forholde seg til dynamiske informasjonskilder (Forskning Viser, nr 7) Lærer og forfatter Ali Carr-Chellmann støtter denne tankegangen, men på litt andre premisser enn Gee. Hun mener at dataspill bør inn i skolen for å tilpasse undervisning bedre til gutter og forebygge frafall i skolen og synkende motivasjon for læring. Samtidig mener spillforsker Simon Egefeldt-Nilsen at dataspill er overflatiske og lite egnet som utdanningsformål. Han ser på dataspill som et supplement og at det er viktig at lærere som bruker dataspill har andre støttende læringsresursser i tillegg.
Jeg mener at både behavioristisk og kognitivistisk læringssyn er tydelige i dagens spillteknologi. Når vi spiller dataspill er mye av hensikten og finne ting eller løse oppgaver. Når du klarer dette får du en belønning i form av "penger", høyere level eller andre goder. Dette er en viktig drivkraft for spillets gang og spilleren. Dette kan kobles til Skinners teori om positiv og negativ forsterkning. I forhold til kognitivistisk læringssyn og konstruktivismen som S. Papert er grunnlegger av, bygger mange dataspill på de samme prinsippene. Ved at du løser ulike quest og oppgaver får du ting, egenskaper eller hints som du må bruke for å løse neste oppgave. På denne måten bygger man ny kunnskap på eksisterende kunnskap og kan fortsette spillet.Som pedagog og opptatt av å variere undervisningen har jeg brukt dataspill flere ganger. Singstar og Guitar Hero har jeg benyttet for å lære elevene mine på vg2 om ressurser de kan bruke for å aktiviserer barn og ungdom med digitale verktøy på en fritidsklubb som kan virke samlende og utviklende. Wii sports og Active 2 har jeg brukt på vg1 for å bevisstgjøre elevene hvilke effekt ulike fysiske aktiviteter har for vår helse. De målte puls, intensitet og tidsbruk og sammenlignet dette med å gjøre de samme aktivitetene uten dataspill. Det jeg erfarte var at gutter og jenter responderer ulikt ved bruk av dataspill. Alle synes det var en morsom oppgave, men der gutta synes konkurranseaspektet var mest spennende i Wii, synes noen av jentene at det kunne være litt flaut å prestere foran de andre. Her er noen konkrete eksempler på dataspill egnet til opplæring for både grunn- og videregående skole.
Her er en kort reportasje hvor økonomiprofessor Per Egil Pedersen oppfordrer til mer dataspill i for å løse og effektivisere viktige samfunnsoppgaver. Dataspillets umiddelbare tilbakemeldinger og belønning gjør denne formen brukbar til andre former i samfunnet enn kun underholdningsverdien.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Dataspill i skolen
http://dataspilliskolen.no/
ITU
http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV7.pdf
Lyngsnes og Rismark (2007): Didaktisk arbeid, 2.utgave 2010, Gyldedal akademisk forlag
Antvord, K (2012): Tenkeverktøy - DKL102, Høgskolen i Volda, leksjon DKL102
Bilder tatt av Signe Alm
søndag 22. januar 2012
Gruppeoppgaven på wikispaces
Her en link til oppgaven vi gjorde i gruppen om ulike sosiale nettsamfunn. Vi tok for oss Facebook, wikispaces og del & bruk.
Trykk her
Trykk her
Sosiale medier
< vere kjend med ulike typar sosial programvare
• kunne vurdere mulege bruksområde
• kunne rettleie i digital dømmekraft
Sosiale medier høres for mange ut som noe nytt og annerledes enn det vi har vært vant med på Internett. Sosiale medier eller web 2.0, er bare en naturlig utvikling i hvordan vi bruker nettet, fra å være passive brukere (se,lese og klikke)der noen få bestemte innholdet på nettet og hvor man da bare var konsumenter til å bli aktive produsenter der vi oppretter f.eks blogger, gir respons, skaper og deler våre interesser og ytringer i ulike fora. Jeg tenker at begrepet "prosument" er en blanding av web 1.0 og web 2.0, hvor vi både er storforbrukere av innhold som er ferdig laget som lese aviser, bøker, spille spill, finne informasjon samtidig som vi er aktive på sosiale medier hvor deling, produksjon og samhandling er i fokus. Ifølge TNS Gallupundersøkelse fra 2010 om folks vaner av sosiale medier er vi fortsatt for det meste konsumenter og mindre produsenter. Dette tror jeg likevel vil endre seg i årene fremover da sosial medier er en naturlig del av barn og ungdoms hverdag i dag og som de tar med seg videre i voksenlivet. Gode eksempler på å være en "prosument" mener jeg kan være bruker f.eks av Wikipedia, Facebook, Flickr og delogbruk. På disse arenaene kan man både tilegne seg ny kunnskap å dele med andre.
I følge ITU bør disse faktorene være en del av skolens oppgaver:
*må skolen utdanne elevene til kritisk digital dømmekraft; som kildekritikk, kunnskap om målgruppe og mulig rekkevidde for det de publiserer på nett.
*bør den kompetansen som ungdom opparbeider på fritiden spilles veksler på i skolearbeidet
*bør de voksne vise interesse for og lære av ungdommers bruk av Internett, og sosiale nett-steder spesielt
*må bruk av IKT må være en integrert del av alle fag, der elevene lærer å bruke de ressursene som er relevante i den konkrete læringssituasjonen.
Jeg tenker at bruk av sosiale medier kan være en av mange gode metoder for økt læringsutbytte. Å bruke sosiale medier som en metode bør bestemmes av hvor trygg lærer er på denne metoden, læringsmål og klassens læringsmiljø. Variasjon og tilpasset opplæring må være hovedfokus og vår evne til å stole på at jeg som pedagog har kunnskap om hvordan lære bort på en mest mulig hensiktsmessig måte bør være styrende for hvilke metoder som benyttes. Sosiale medier ser jeg på som enda en mulighet til å variere undervisningen og som et nyttig verktøy hvor deling og formidling av informasjon skal være lett tilgjengelig. Sosiale medier kan også være fint i forhold til differensiering hvor elevene selv jobber i eget tempo og kan sette seg egne læringsmål. Jeg ser også at sosiale medier kan være utviklende for svake elever da respons og kunnskapsdeling fra andre elever kan virke stimulerende gi økt læringsreportuar. Ulemper med bruk av sosiale medier er at alt blir veldig synlig, alt blir kommentert og det kan være liten toleranse for å feile eller skrive noe uriktig. Dette kan virke skremmende på elever som har prestasjonsangst eller er underytere.
Jeg har valgt å være medlem av Facebook og Google+, i tillegg til del og bruk. Facebook og Google+ er primært en sosial møteplass for venner og bekjente som brukes på fritiden. Delogbruk anser jeg mer som en arena for faglige bruk av digitale verktøy i skolen hvor folk i skoleverket ( stort sett) deler erfaringer med hverandre.
http://deltemeninger.no/-/page/show/2807_vil-du-laste-ned-web-2-0?ref=mst
http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV14.pdf
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1008872949$399421416$/RomArkiv/1.+Veke+2-3_prcent_3A+Sosial+web/V12_DKL102_Sosial_web1.pdf
Her er min kommentar til Margit om sosialweb og kildekritikk.
http://margitstudieblog.blogspot.com/2012/01/nettsamfunn-fordeler-og-ulemper.html?showComment=1334404306168#c6937091198261518064
• kunne vurdere mulege bruksområde
• kunne rettleie i digital dømmekraft
Sosiale medier høres for mange ut som noe nytt og annerledes enn det vi har vært vant med på Internett. Sosiale medier eller web 2.0, er bare en naturlig utvikling i hvordan vi bruker nettet, fra å være passive brukere (se,lese og klikke)der noen få bestemte innholdet på nettet og hvor man da bare var konsumenter til å bli aktive produsenter der vi oppretter f.eks blogger, gir respons, skaper og deler våre interesser og ytringer i ulike fora. Jeg tenker at begrepet "prosument" er en blanding av web 1.0 og web 2.0, hvor vi både er storforbrukere av innhold som er ferdig laget som lese aviser, bøker, spille spill, finne informasjon samtidig som vi er aktive på sosiale medier hvor deling, produksjon og samhandling er i fokus. Ifølge TNS Gallupundersøkelse fra 2010 om folks vaner av sosiale medier er vi fortsatt for det meste konsumenter og mindre produsenter. Dette tror jeg likevel vil endre seg i årene fremover da sosial medier er en naturlig del av barn og ungdoms hverdag i dag og som de tar med seg videre i voksenlivet. Gode eksempler på å være en "prosument" mener jeg kan være bruker f.eks av Wikipedia, Facebook, Flickr og delogbruk. På disse arenaene kan man både tilegne seg ny kunnskap å dele med andre.
I følge ITU bør disse faktorene være en del av skolens oppgaver:
*må skolen utdanne elevene til kritisk digital dømmekraft; som kildekritikk, kunnskap om målgruppe og mulig rekkevidde for det de publiserer på nett.
*bør den kompetansen som ungdom opparbeider på fritiden spilles veksler på i skolearbeidet
*bør de voksne vise interesse for og lære av ungdommers bruk av Internett, og sosiale nett-steder spesielt
*må bruk av IKT må være en integrert del av alle fag, der elevene lærer å bruke de ressursene som er relevante i den konkrete læringssituasjonen.
Jeg tenker at bruk av sosiale medier kan være en av mange gode metoder for økt læringsutbytte. Å bruke sosiale medier som en metode bør bestemmes av hvor trygg lærer er på denne metoden, læringsmål og klassens læringsmiljø. Variasjon og tilpasset opplæring må være hovedfokus og vår evne til å stole på at jeg som pedagog har kunnskap om hvordan lære bort på en mest mulig hensiktsmessig måte bør være styrende for hvilke metoder som benyttes. Sosiale medier ser jeg på som enda en mulighet til å variere undervisningen og som et nyttig verktøy hvor deling og formidling av informasjon skal være lett tilgjengelig. Sosiale medier kan også være fint i forhold til differensiering hvor elevene selv jobber i eget tempo og kan sette seg egne læringsmål. Jeg ser også at sosiale medier kan være utviklende for svake elever da respons og kunnskapsdeling fra andre elever kan virke stimulerende gi økt læringsreportuar. Ulemper med bruk av sosiale medier er at alt blir veldig synlig, alt blir kommentert og det kan være liten toleranse for å feile eller skrive noe uriktig. Dette kan virke skremmende på elever som har prestasjonsangst eller er underytere.
Jeg har valgt å være medlem av Facebook og Google+, i tillegg til del og bruk. Facebook og Google+ er primært en sosial møteplass for venner og bekjente som brukes på fritiden. Delogbruk anser jeg mer som en arena for faglige bruk av digitale verktøy i skolen hvor folk i skoleverket ( stort sett) deler erfaringer med hverandre.
http://deltemeninger.no/-/page/show/2807_vil-du-laste-ned-web-2-0?ref=mst
http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV14.pdf
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1008872949$399421416$/RomArkiv/1.+Veke+2-3_prcent_3A+Sosial+web/V12_DKL102_Sosial_web1.pdf
Her er min kommentar til Margit om sosialweb og kildekritikk.
http://margitstudieblog.blogspot.com/2012/01/nettsamfunn-fordeler-og-ulemper.html?showComment=1334404306168#c6937091198261518064
onsdag 23. november 2011
Opphavsrett og personvern
Poenget med personvernloven og opphavsrett er for å beskytte oss og gi vederlag for skapende innsats. Fotografier har en enklere juss og forholde seg til enn en film, da det ofte kun er et forhold mellom fotograf og de/den det blir tatt bilde av.En fotograf har enerett på bilde for resten av livet og 15 år etter sin død og minst 50 år fra da bildet ble tatt. Dette betyr at man ikke kan gjøre som man vil med bilder som ligger ute på nett (Åndsverkloven, 1961 §43a). En film er mer komplisert i forhold til opphavsretten. Det er mange aktører for å skape en film, f.eks regissører, manusforfattere, musikk og skuespillere. Personvern er ikke tilstede på samme måte som i et fotografi, da man forventer at skuespillere er en profesjonell aktør som sikrer egne interesser med samtykkeerklæring.
Lyd har en enklere beskyttelse ved at lyder som ikke er musikk/sang eller kan anses som kunst kan brukes mer fritt uten at personvern eller opphavsrett trer i kraft.
Musikk- og videofiler vil derimot medføre flere hensyn, da det er mange aktører som er med i produksjonen. Nå er det heldigvis slik at Internett har ført med seg en del fordeler og folk er glade for å dele sine verk med andre av ulike gode/dårlige intensjoner. Mange vil at folk skal kunne laste ned og bruke det de legger ut, uten å måtte ta hensyn til flere lover og restriksjoner. Derfor har det blitt dannet "Creative Commons" som har som formål å gi opphavspersonen mulighet til å gi fra seg sin enerett delvis eller helt til sitt verk/produksjon til andre på nett Creative Commons (CC).
Lyd har en enklere beskyttelse ved at lyder som ikke er musikk/sang eller kan anses som kunst kan brukes mer fritt uten at personvern eller opphavsrett trer i kraft.
Musikk- og videofiler vil derimot medføre flere hensyn, da det er mange aktører som er med i produksjonen. Nå er det heldigvis slik at Internett har ført med seg en del fordeler og folk er glade for å dele sine verk med andre av ulike gode/dårlige intensjoner. Mange vil at folk skal kunne laste ned og bruke det de legger ut, uten å måtte ta hensyn til flere lover og restriksjoner. Derfor har det blitt dannet "Creative Commons" som har som formål å gi opphavspersonen mulighet til å gi fra seg sin enerett delvis eller helt til sitt verk/produksjon til andre på nett Creative Commons (CC).
tirsdag 22. november 2011
Regneark i undervisning
Å bruke regneark i undervisning har jeg ikke sett på som noe alternativ, før nå. Det er jo utallige muligheter og mange av de sammen funksjonene som jeg kjenner igjen fra word. I mitt fag, helse- og sosialfag kan excel brukes når elevene lærer om kost/ernæring og skal registere hva de spiser og hvor mye de er i aktivitet. De bruker et program som heter "mat på data" hvor de registerer alt de spiser for så se næringsinnholddet av maten. Dataene de velger å bruke her, ser jeg med fordel kan settes inn i et excel ark fremfor en tabell i word. De kan også sette inn bilder, diagram og tekst for å illustere besvarelsen bedre. Excel kan også brukes til å lage skjema, f.eks. et spørreskjema. Dette kan elevene bruke til å samle informasjon og data om spesifikke tema fra mange respondenter som skal være anonymt. Følgende kompetansemål kan jeg benytte excel som et verktøy:
setje saman enkle måltid og vurdere energi- og næringsinnhaldet i tråd med tilrådingar om eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene
gjere greie for utfordringar og moglegheiter som vårt fleirkulturelle samfunn representerer for yrkesutøvinga i oppvekst, helse- og sosialsektoren
På spørmål 1.4 (2.leksjon) om resultatet er i samsvar med opplæringsloven mener jeg dette er nei da en standpunktkarakter skal vise hva eleven kan på nåværende tidspunkt og ikke et gjennomsnitt av hva eleven har prestert gjennom året. Har det vært en positiv progresjon, skal alså de siste vurderinger vektlegges mest. Hvordan jeg skulle laget dette i excel har jeg ikke svar på nå, men kanskje noen har et tips?
Abonner på:
Innlegg (Atom)