Dette er en test på alt jeg kan gjøre fra verktøylinjen. Dette er uthevet, dette er i kursiv, dette er med understrek. Her er det ytterligere en funksjon.
oioioioi, se jeg kan skrive med farger!!

Her skriver jeg vanlig, men se her! Nå har jeg brukt merkepenn:-) 
mon tro om jeg kan legg til en link om Pærer? Jo det funket! Nå legger jeg ut et bilde også (skikkelig gæærn.

soppen

En sopp fra Hadeland. Fotograf: Signe Alm

Nå skal jeg legge ut en film. Dette tar jo aldri slutt.....

Animasjonsfilm på høyt nivå!

Her er min animasjonsfilm om bananer. Bananer viser seg å være en undervurdert frukt om flere burde spise mer av. Bananer inneholder viktige næringsstoffer som kalium som er bra for hjertet og en del fiber som er bra for fordøyelsen. Dette betyr at selv om bananer inneholder en del fruktsukker så vil fiber være med å stabilisere blodsukker likevel, da fiber ikke trenger insulin for å fordøyes.

Her er filmen!!

Hvordan legge til en filmsnutt?

Da har jeg sittet og slitt i to timer, før jeg kom på at det å bruke webkamera kan være morsomt i ulike sammenhenger! Man kan bruke det til å se hverandre under chat eller filme små snutter med enkle midler på egenhånd uten å måtte holde i et kamera etc. Nå skal vi se om jeg klarer å legge filmsnutten min inn her på bloggen. Jeg tror det gikk bra!
Her er en link til Blogg.

Tilslutt et pent bilde av meg selv

Informasjon

Informasjonskompetanse defineres i SNL som:

"en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når INFORMASJON er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen" 

Pål A. Bertnes mener at en person med informasjonkompetanse:

● Er klar over at korrekt og fullstendig informasjon er en forutsetning for gode

beslutninger.

● Innser et behov for ny informasjon.

● Identifiserer mulige informasjonskilder og informasjonssøkehjelpemidler (trykte og

elektroniske).

● Formulerer hensiktsmessige søkestrategier.

● Søker effektivt etter informasjon.

● Vurderer informasjonen kritisk og velger ut informasjon.

● Utnytter ny informasjon kreativt.

Her har skolen et stort arbeid foran seg med tanke på hvor viktig digitalt utstyr og datamaskiner er blitt. Flere skoler vurderer også om digitale medier kan erstatte bøker. I en artikkel i Fana-posten illusterer elever fra Nordahl Grieg vgs godt hvor viktig informasjonkompetanse er når de sier at "-Det geniale med en bok er at du kan vite hvor du har informasjonen. Internet er veldig uoversiktlig , og det er veldig slitsomt å lete rundt på nettet etter informasjon" 

Artikkelen "fire veier til kvalitet" av Tord Høivik tar også opp denne problemstillingen. Han mener at norsk skole i for stor grad overlater ansvaret til elevene å finne relevant informasjon uten at dette kvalitetssikres godt nok. Han peker videre på at en løsning kan være at lærer/bibliotekar/veileder må ta dette ansvaret og tilrettelegge for digitale læringsarenaer hvor tekster, både egenproduserte og fra andre kilder, legges ut og organiseres for elevene. Det hevdes også i artikkelen at elever og studenter ikke ønsker å bruke tid på å lete frem til de beste kildene. Årsaken til denne holdningen kan være at dette er tidkrevende og at sosiale medier og underholdning konkurrerer om tid mot det mer faglige læringsarbeidet. Samtidig viser UIO til at forrige PISA undersøkelse fra 2009, hvor det konkluderes med at norske elever faller ut når de må lese tunge, akademiske tekster på nett, men er effektive og raske til å finne relevant informasjon. 

Jeg erfarer ved min avdeling at elever kan ha problemer med å finne rett informasjon på en effektiv og hensiktsmessig måte. Her bør det legges til at på yrkesfag er det flere faglige utfordringer enn på studiespesialiserende (Kunnskapsdepartementet, 2008).  Dette kan påvirke både evne og vilje hos elevene til å vise god informasjonkompetanse. På min avdeling har ikke elevene hatt egne bøker de siste 8 årene i programfagene, men tilgang til et ulike bøker i klasserommet. Det har vært en lang prosess og flere diskusjoner på hvordan vi skal kvalitetssikre lærestoffet. Vi har brukt mapper, laget egne digitale læremidler og LMS i ulik grad. I begynnelsen var det også veldig elevstyrt hva eleven produserte og hvor de skulle finne informasjon. Dette hadde flere årsaker. Den ene var at den digitale kompetansen ikke var god nok hos læreren og den andre årsaken var at "ansvar for egen læring" var en metode som ble vektlagt i mye  større grad enn i dag.  Gjennom tiden har vi blitt mer strukturerte, men på DKL studiet har jeg innsett at informasjonskompetansen er vesentlig. Organisering av digitale ressurser og mer bevisst forhold til hvor og hvordan elevene skal søke på nettet er klart et fokusområde fra høsten. Her ser jeg forbedringspotensiale i å tilrettelegge for bruk av NetVibes og /eller utnytte mulighetene bedre på læringsplattformen its learning.

Her er min kommentar til Ellen som skriver om elevers kildekritikk.
http://ellendah.blogspot.com/2012/04/kildekritikk.html?showComment=1334503997775#c5647597676215945032

-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:

Erdahl, J.I (2012) "Informasjonskompetanse", Høgskulen i Volda: Leksjon i DKL 102 
Fanaposten
http://www.fanaposten.no/artikler/article1173188.ece
Høivik, Tord (2008) "Fire veier til kvalitet", Dansk bibliotekforskning, årgang 4, nr 1.
http://hio.academia.edu/TordH%C3%B8ivik/Papers/1367109/Fire_veier_til_kvalitet
Kunnskapsdepartementet (2008)
http://www.regjeringen.no/nn/dep/kd/dok/nouer/2008/nou-2008-18/5/2/7.html?id=531967
PISA (2009)
http://www.pisa.no/
Store Norske leksikon
http://snl.no/informasjonskompetanse
UIO (2011) - institutt for læreutdanning og skoleforskning
http://www.uv.uio.no/ils/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/digital_leseprove.html

Animasjon

Jeg har produsert en animasjonsfilm med programmet stop motion pro. Som tidligere skrevet i bloggen har jeg brukt animasjonsfilm sammen med mine elever i høst. Det krever en del arbeid og utstyr. Målet for mine elever var at de skal være i stand selv senere å bruke animasjon som en aktivitet sammen med barn og ungdom. Læreplans mål fra barne- og ungdomsarbeiderfaget var:

"drøfte hva lek kan bety, og gi eksempler på tiltak som kan fremme lek og kreativitet tilpasset alder, modningsnivå og funksjonsevne"

"forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak.

Det første målet dekkes gjennom at elevene å lærer seg programvare og digitalt utstyr, de må planlegge og gjennomføre animasjonsprosessen. Det andre målet skulle være selve utgangspunktet for innholdet i animasjonensfilmen. I forhold til den didaktiske prosessen var alle elementer i varetatt og tatt hensyn til  i forhold til mål, rammefaktorer, metode, innhold, læreprosess og vurdering, men jeg må nok innrømme at for noen elever ble metoden viktigere enn innholdet. De brukte lang tid på på å lage kulisser og effekter, mens innholdet ble mindre vektlagt. Dette betyr at elevene i større grad fikk et godt faglig utbytte på det første målet og mindre på det andre. Dette kunne jeg muligens løst ved å bruke "målark" som det beskrives i leksjonen til Kjartan Bjorøy. Da hadde målene og arbeidsoppgavene blitt tydeliggjort for elvene i større grad, slik at de hadde vektlagt begge målene bedre og fått en høyere måloppnåelse i begge fagene. Vi brukte programmet stop motion pro som er et gratis animasjonsprogram. Vi skulle egentlig bruke et animasjonsprogram ment for barnehage og småskolen også som heter Klikk. Men som vanlig funker ikke alltid teknologien og vi måtte kun konsentrere oss om Stop motionpro og droppe sammenligningen av disse to animasjonsprogrammene.  Klikk er et program utviklet av et norsk firma rettet mot barnehage og småskolen. I motsetning til stop motion pro med en del redigeringsmuligheter og verktøy, så er Klikk veldig enkelt kun med 3 knapper og ganske intuitiv. Programmet er billig og med språk på norsk.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Bjorøy, K (2012)
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1008872949$904267951$/RomArkiv/5.+Veke+8_prcent_3A+Samansette+tekstar/DKL102+Samansette+tekstar+-1++v_prcent_E5ren+2012.pdf

Lyngsnes og Rismark (2007) Didaktisk arbeid, Gyldendal Akademisk, Oslo

Sammensatte tekster

Her er mitt resultat da jeg testet ut windows live movie maker. Jeg har produsert en liten "dokumentar" av prosessen av animasjonsprosjektet jeg tidligere har skrevet om, siden det i natt er Oscar utdeling i USA.  Jeg har aldri brukt dette programmet før, så det var nytt og  lærerikt. Tidligere har jeg brukt photstory, som har samme utgangspunkt, men færre verktøy og redigeringsmuligheter. Windows live movie maker var enkelt å forstå i forhold til å lage en sammensatt presentasjon av lyd, bilde og tekst.

Jeg har også testet ut Creaza og laget en liten tegneserie Jeg har laget en forklaring ved hjelp av Jing. Her er min forklaring på hvordan jeg produserte tegneserien.

Sammensatte tekster kan brukes i alle fag på videregående opplæring. Man må bare se muligheten å være bevisst på hvordan sammensatte tekster kan fremme læring og utvikling hos elevene. Jeg er faglærer på helse- og sosialfag og i denne sammenheng ville jeg brukt Jing for å lage en instruksjonsvideo til elevene om Creaza. Jing kan også brukes av elevene selv for å lære bort til andre emner de har satt seg inn. Creaza kan elevene bruke for å dramatisere et eventyr som skal vises på smartboard for barn. Movie maker ville jeg brukt til en enkel digital storytelling, hvor elevene får i oppgave å lage en fremstilling av hvilke viktige psykisk, sosiale og fysiske behov som må dekkes hos barn iløpet av en dag. Produktene legges i en mappe på its learning for vurdering og mulighet for videre bearbeidelse. Dette er i tråd med hva Høiland og Wølner  kaller pedagogisk tekst i en digital portefølje.



Her er min kommentar til Kristine V Skaug er hun har testet ut Jing og Animoto
http://skaug-studieblogg.blogspot.com/2012/02/jing-videoen-mi.html?showComment=1330281917337#c6313469662803508923
..............................................................................................................................................................
Kilder:
Høiland og Wølner (2007), " Fra digital ferdighet til kompetanse", Gyldendal akademiske, Oslo.

Musikken i "dokumentaren" er hentet på www.ccmixter.org og laget av:
"Another Girl (instrumental)" by duckett (feat. fourstones, miafas)
http://ccmixter.org/files/duckett/23334
is licensed under a Creative Commons license:
http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0/

Digital arena

Den digitale arena er et naturlig samlingssted for barn og ungdom. I medietilsynet sin  rapport fra 2010 viser undersøkelser at 90% av barn mellom 9-16 år hadde egen mobiltelefon, 84% bruker Internet daglig hjemme og 3 av 5 har egen pc. De mest populære sosiale arenaene er Facebook, Nettby og Youtube og disse brukes naturlig nok i større grad av de eldre, selv om man ser at tendensen er at barn blir stadig yngre når de begynner å bruke Internet.

Eksempelet fra Haram kommune om læreren som søkte seg til et IKT prosjekt med lav digital kompetanse er beundringsverdig. Hun bruker den sosiokulturelle tilnærmingsmåten ved at lærer og elever utvikler høyre kompetanse sammen og lar mye av prosjektet bli elevstyrt ved at de tar kurs, lærer andre elever og at de produserer mye av fagstoffet selv. Digital kompetanse synes jeg likevel ikke må bli viktigere enn vår faglig kompetanse. De digitale verktøyene vi har tilgjengelig er det viktig at vi bruker for å heve vår faglig kompetanse, om det er i grunn-, videregående-. eller høgskole. Noen  ganger har jeg inntrykk av at den digitale hverdagen overskygger eller "stjeler" tid fra de andre grunnleggende ferdighetene og fagene om man ikke er bevisst på bruken av digitale hjelpemidler. Vi er i verdenstoppen på bruk av digitalt utstyr, men skolefaglig kan vi ikke skilte med de samme resultatene. I den siste Pisa undersøkelsen fra 2009 ligger vi langt nede på statistikken i forhold til faglige prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing. Selv i den digitale lesetesten viser ikke norske skolelever at de gjør det spesielt bra med tanke på pc tettheten vi har i norsk skole.  Hvordan kan dette henge sammen? Jeg vet ikke, men ut fra det vi har lært på studiet er det fortsatt forholdsvis lav digital kompetanse hos mange lærere og varierende bruk av digitale ressurser. Kanskje blir de digitale ressursene i stor grad knyttet til belønning? Eller bruken er ikke knyttet opp mot faglig kompetanse, men mer mot økt digital kompetanse? Isåfall vil det bety at den økte digitale bruken går på bekostning av det å lære seg å lese, skrive og regne.

I Hawes primery school får vi et innblikk i hvordan de bruker web 2.0 som en bevisst strategi for kommunikasjon og læring. Her legger elever, lærere og ledelse ut arbeider, tanker og informasjon om sin skolehverdag og alle har mulighet til å lese, gi tilbakemeldinger og kommentarer. Dette gir en unik mulighet for elever, ansatte og foresatte til å knytte seg tettere til hverandre og en skole som før var en privatanliggende mellom lærer og elev er nå endret til åpenhet og dialog.


Min kommentar til Bjørg i forhold til om vi har behov for en "motkultur" til den digitale arena.
http://bjormor.blogspot.com/2012/02/barn-og-unges-digitale-arena-uke-6.html?showComment=1334508507546#c269156430680643745

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Medietilsynet (2010)
http://www.medietilsynet.no/Documents/Trygg%20bruk/Rapporter/Barn%20og%20digitale%20medier/100319_Del_1.pdf

NRK
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7691496

Pisa (2009)
http://www.pisa.no/resultater/index.html

IKT og Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven og skal sikre at alle elever får et fullverdig opplæringstilbud i forhold til sine læreforutsetninger. Målet med tilpasset opplæringen er at elevene skal føle mestring, bli motivert, utvikle seg, medvirke og ta ansvar for læreprosessen og bidra aktivt i fellesskapet. Videre sier kunnskapsløftet at det som kjennetegner tilpasset opplæring er variasjon i bruk av lærestoff og metoder.
Lærer må også kunne organisere, formidle, veilede, vurdere og velge ut lærestoff som gir muligheter for alle elever å lære (Utdanningsdirektoratet).

Hvordan kan så digitale verktøy være med på å tilpasse opplæringen slik at ulike elever med ulike læringsstiler   blir ivaretatt? Fordelen med digitale programvare er at den er på den enkeltes elev pc (her tar jeg utgangspunkt fra elever i videregående opplæring i Akershus) og dermed kan elevene jobbe i sitt eget tempo, man kan tilpasse ulik programvare til det behovet eleven har, de kan bruke programmer som "oversetter" tekst til lyd (eks cd-ord), ved at mange læringsresursser ofte er multimodale og med animasjoner tar dette hensyn til ulike læringsstiler, muntlige presentasjoner kan understøttes med lyd, bilder og film istedet for tekst,  retteprogrammer hjelper til med rettskrivningen og digitale mapper gjør det lettere å endre, legge til eller fjerne innhold i oppgaver for prosessorientert læring.  De digitale mulighetene kan derfor bidra til at elevene blir mer selvstendige, de kan dele, samarbeide og lettere strukturere ny kunnskap på eksisterende kunnskap med for eksempel digitale mapper (Karlsen og Wølner, 2006).


Min kommentar til Marit om tilpasset opplæring og hvor viktig skolens holdning er for å utnytte digitale verktøy nettopp til dette formålet.
http://maritle.blogspot.com/2012/02/tilpasset-opplring-og-bruk-av-digitale.html?showComment=1334507242684#c7587695475987772046
...............................................................................................
Kilder:

Karlsen og Wølner (2006): Den femte grunnleggende ferdighet, Gyldendal akademisk

Utdanningsdirektoratet
http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veileder-fremmedsprak-cont/Undervisningsveiledning-til-lareplan-i-Fremmedsprak/Hoyremeny/Tilpasset-opplaring/

Utdanningsdirektoratet
http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Lararar-og-instruktorar--kompetanse-og-rolle/

Tankekart

Mindomo  Del 1


Tankekart som verktøy er jeg kjent med. Bruker det ofte som intro til et nytt tema og som oppsummering av det vi har lært over en periode. Joseph D. Novak definerer tankekart slik:  “Concept mapsare graphical tools for organizing and representing knowledge.”
Tankekart kan vi satte i sammenheng med kognitiv læringsteori og Piaget. Kognitivisme baserer sin teori på at eleven skal handle aktivt for å utvide sine eksisterende kunnskap og erfaringer. Dette gir mening i forhold til at elektroniske tankekart nettopp tar utgangspunkt i elevens kompetanse for å gi oversikt og struktur, for så å ha mulighet til å bygge ut og endre tankekartet ettersom ny kunnskap tilføres. Piaget kalte dette assimilasjon og akkomodasjon (Lyngsnes og Rismark, 2010).
Jeg oppmuntrer også mine elever til å bruke tankekart i forbindelse med større skriftlige oppgaver for å få oversikt og bedre struktur. Å bruke elektroniske tankekart var helt nytt og litt av en aha opplevelse! Ikke kan det bare brukes som et vanlig tankekart som man kan ta opp igjen, endre og legge til, men det er jo et kjempefint verktøy til å bruke i en presentasjon. Her får man et verktøy hvor elevene kan vise sammensatte tekster, samtidig som de må se sammenheng, gjøre en utvelgelse og vise at de kan fagstoffet som de har tatt med på de ulike stikkordene. Jeg har også brukt Mindomo i forbindelse med introduksjon til nytt fagstoff på Smartboard, hvor jeg formidler ut fra stikkord og viser lenker som jeg har lagt til i tankekartet. Dette fungerte meget bra, i tillegg til at gode innspill fra elevene ble lagt til tankekartet underveis.
Her er lenke til elektronisk tankekart i forbindelse med mappeoppgaven om sosiale medier.
Tankekart


Kommentar til tankekart

Her er min kommentar til bruk av tankekart i skolen. Min kommentar setter fokus på at digitale tankekart også er fine til å bruke til presentasjoner.
http://maritle.blogspot.com/2012/01/tankekart.html?showComment=1327872394573#c5855518598475531197

..........................................................................................................
Kilder:

Lyngsnes og Rismark (2007): Didaktisk arbeid, 2.utgave 2010, Gyldedal akademisk forlag
Antvord, K (2012): Tenkeverktøy -Høgskolen i Volda, leksjon DKL102



Dataspill Del 2

Dataspill i undervisningen er omstridt og forskere er uenig hvorvidt dataspill tilfører undervisningen noe positivt. Spillforsker James Paul Gee ønsker at skolen skal la seg inspirere av de muligheter dataspill gir med tanke på design, læringsmiljø og hvordan ungdom lærer å forholde seg til dynamiske informasjonskilder (Forskning Viser, nr 7) Lærer og forfatter Ali Carr-Chellmann støtter denne tankegangen, men på litt andre premisser enn Gee. Hun mener at dataspill bør inn i skolen for å tilpasse undervisning bedre til gutter og forebygge frafall i skolen og synkende motivasjon for læring. Samtidig mener spillforsker Simon Egefeldt-Nilsen at dataspill er overflatiske og lite egnet som utdanningsformål. Han ser på dataspill som  et supplement og at det er viktig at lærere som bruker dataspill har andre støttende læringsresursser i tillegg.

Jeg mener at både behavioristisk og kognitivistisk læringssyn er tydelige i dagens spillteknologi. Når vi spiller dataspill er mye av hensikten og finne ting eller løse oppgaver. Når du klarer dette får du en belønning i form av "penger", høyere level eller andre goder. Dette er en viktig drivkraft for spillets gang og spilleren. Dette kan kobles til Skinners teori om positiv og negativ forsterkning. I forhold til kognitivistisk læringssyn og konstruktivismen som S. Papert er grunnlegger av, bygger mange dataspill på de samme prinsippene. Ved at du løser ulike quest og oppgaver får du ting, egenskaper eller hints som du må bruke for å løse neste oppgave. På denne måten bygger man ny kunnskap på eksisterende kunnskap og kan fortsette spillet.Som pedagog og opptatt av å variere undervisningen har jeg brukt dataspill flere ganger. Singstar og Guitar Hero har jeg benyttet for å lære elevene mine på vg2 om ressurser de kan bruke for å aktiviserer barn og ungdom med digitale verktøy på en fritidsklubb som kan virke samlende og utviklende. Wii sports og Active 2 har jeg brukt på vg1 for å bevisstgjøre elevene hvilke effekt  ulike fysiske aktiviteter har for vår helse. De målte puls, intensitet og tidsbruk og sammenlignet dette med å gjøre de samme aktivitetene uten dataspill. Det jeg erfarte var at gutter og jenter responderer ulikt ved bruk av dataspill. Alle synes det var en morsom oppgave, men der gutta synes konkurranseaspektet var mest spennende i Wii, synes noen av jentene at det kunne være litt flaut å prestere foran de andre. Her er noen konkrete eksempler på dataspill egnet til opplæring for både grunn- og videregående skole.
Her er en kort reportasje hvor økonomiprofessor Per Egil Pedersen oppfordrer til mer dataspill i for å løse og effektivisere viktige samfunnsoppgaver. Dataspillets umiddelbare tilbakemeldinger og belønning gjør denne formen brukbar til andre former i samfunnet enn kun underholdningsverdien.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:

Dataspill i skolen
http://dataspilliskolen.no/
ITU
http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV7.pdf
Lyngsnes og Rismark (2007): Didaktisk arbeid, 2.utgave 2010, Gyldedal akademisk forlag
Antvord, K (2012): Tenkeverktøy - DKL102, Høgskolen i Volda, leksjon DKL102

Bilder tatt av Signe Alm

Gruppeoppgaven på wikispaces

Her en link til oppgaven vi gjorde i gruppen om ulike sosiale nettsamfunn. Vi tok for oss Facebook, wikispaces og del & bruk.

Trykk her

Sosiale medier

< vere kjend med ulike typar sosial programvare
• kunne vurdere mulege bruksområde
• kunne rettleie i digital dømmekraft

Sosiale medier høres for mange ut som noe nytt og annerledes enn det vi har vært vant med på Internett. Sosiale medier eller web 2.0, er bare en naturlig utvikling i hvordan vi bruker nettet, fra å være passive brukere (se,lese og klikke)der noen få bestemte innholdet på nettet og hvor man da bare var konsumenter til å bli aktive produsenter der vi oppretter f.eks blogger, gir respons, skaper og deler våre interesser og ytringer i ulike fora. Jeg tenker at begrepet "prosument" er en blanding av web 1.0 og web 2.0, hvor vi både er storforbrukere av innhold som er ferdig laget som lese aviser, bøker, spille spill, finne informasjon samtidig som vi er aktive på sosiale medier hvor deling, produksjon og samhandling er i fokus. Ifølge TNS Gallupundersøkelse fra 2010 om folks vaner av sosiale medier er vi fortsatt for det meste konsumenter og mindre produsenter. Dette tror jeg likevel vil endre seg i årene fremover da sosial medier er en naturlig del av barn og ungdoms hverdag i dag og som de tar med seg videre i voksenlivet. Gode eksempler på å være en "prosument" mener jeg kan være bruker f.eks av Wikipedia, Facebook, Flickr og delogbruk. På disse arenaene kan man både tilegne seg ny kunnskap å dele med andre.

I følge ITU bør disse faktorene være en del av skolens oppgaver:
*må skolen utdanne elevene til kritisk digital dømmekraft; som kildekritikk, kunnskap om målgruppe og mulig rekkevidde for det de publiserer på nett.
*bør den kompetansen som ungdom opparbeider på fritiden spilles veksler på i skolearbeidet
*bør de voksne vise interesse for og lære av ungdommers bruk av Internett, og sosiale nett-steder spesielt
*må bruk av IKT må være en integrert del av alle fag, der elevene lærer å bruke de ressursene som er relevante i den konkrete læringssituasjonen.

Jeg tenker at bruk av sosiale medier kan være en av mange gode metoder for økt læringsutbytte. Å bruke sosiale medier som en metode bør bestemmes av hvor trygg lærer er på denne metoden, læringsmål og klassens læringsmiljø. Variasjon og tilpasset opplæring må være hovedfokus og vår evne til å stole på at jeg som pedagog har kunnskap om hvordan lære bort på en mest mulig hensiktsmessig måte bør være styrende for hvilke metoder som benyttes. Sosiale medier ser jeg på som enda en mulighet til å variere undervisningen og som et nyttig verktøy hvor deling og formidling av informasjon skal være lett tilgjengelig. Sosiale medier kan også være fint i forhold til differensiering hvor elevene selv jobber i eget tempo og kan sette seg egne læringsmål. Jeg ser også at sosiale medier kan være utviklende for svake elever da respons og kunnskapsdeling fra andre elever kan virke stimulerende gi økt læringsreportuar. Ulemper med bruk av sosiale medier er at alt blir veldig synlig, alt blir kommentert og det kan være liten toleranse for å feile eller skrive noe uriktig. Dette kan virke skremmende på elever som har prestasjonsangst eller er underytere.

Jeg har valgt å være medlem av Facebook og Google+, i tillegg til del og bruk. Facebook og Google+ er primært en sosial møteplass for venner og bekjente som brukes på fritiden. Delogbruk anser jeg mer som en arena for faglige bruk av digitale verktøy i skolen hvor folk i skoleverket ( stort sett) deler erfaringer med hverandre.




http://deltemeninger.no/-/page/show/2807_vil-du-laste-ned-web-2-0?ref=mst
http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV14.pdf
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1008872949$399421416$/RomArkiv/1.+Veke+2-3_prcent_3A+Sosial+web/V12_DKL102_Sosial_web1.pdf


Her er min kommentar til Margit om sosialweb og kildekritikk.
http://margitstudieblog.blogspot.com/2012/01/nettsamfunn-fordeler-og-ulemper.html?showComment=1334404306168#c6937091198261518064

Opphavsrett og personvern

Poenget med personvernloven og opphavsrett er for å beskytte oss og gi vederlag for skapende innsats. Fotografier har en enklere juss og forholde seg til enn en film, da det ofte kun er et forhold mellom fotograf og de/den det blir tatt bilde av.En fotograf har enerett på bilde for resten av livet og 15 år etter sin død og minst 50 år fra da bildet ble tatt. Dette betyr at man ikke kan gjøre som man vil med bilder som ligger ute på nett (Åndsverkloven, 1961 §43a). En film er mer komplisert i forhold til opphavsretten. Det er mange aktører for å skape en film, f.eks regissører, manusforfattere, musikk og skuespillere. Personvern er ikke tilstede på samme måte som i et fotografi, da man forventer at skuespillere er en profesjonell aktør som sikrer egne interesser med samtykkeerklæring.

Lyd har en enklere beskyttelse ved at lyder som ikke er musikk/sang eller kan anses som kunst kan brukes mer fritt uten at personvern eller opphavsrett trer i kraft.
Musikk- og videofiler vil derimot medføre flere hensyn, da det er mange aktører som er med i produksjonen. Nå er det heldigvis slik at Internett har ført med seg en del fordeler og folk er glade for å dele sine verk med andre av ulike gode/dårlige intensjoner. Mange vil at folk skal kunne laste ned og bruke det de legger ut, uten å måtte ta hensyn til flere lover og restriksjoner. Derfor har det blitt dannet "Creative Commons" som har som formål å gi opphavspersonen mulighet til å gi fra seg sin enerett delvis eller helt til sitt verk/produksjon til andre på nett Creative Commons (CC).

Regneark i undervisning

Å bruke regneark i undervisning har jeg ikke sett på som noe alternativ, før nå. Det er jo utallige muligheter og mange av de sammen funksjonene som jeg kjenner igjen fra word. I mitt fag, helse- og sosialfag kan excel brukes når elevene lærer om kost/ernæring og skal registere hva de spiser og hvor mye de er i aktivitet. De bruker et program som heter "mat på data" hvor de registerer alt de spiser for så se næringsinnholddet av maten. Dataene de velger å bruke her, ser jeg med fordel kan settes inn i et excel ark fremfor en tabell i word. De kan også sette inn bilder, diagram og tekst for å illustere besvarelsen bedre. Excel kan også brukes til å lage skjema, f.eks. et spørreskjema. Dette kan elevene bruke til å samle informasjon og data om spesifikke tema fra mange respondenter som skal være anonymt. Følgende kompetansemål kan jeg benytte excel som et verktøy:

setje saman enkle måltid og vurdere energi- og næringsinnhaldet i tråd med tilrådingar om eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene

gjere greie for utfordringar og moglegheiter som vårt fleirkulturelle samfunn representerer for yrkesutøvinga i oppvekst, helse- og sosialsektoren

På spørmål 1.4 (2.leksjon) om resultatet er i samsvar med opplæringsloven mener jeg dette er nei da en standpunktkarakter skal vise hva eleven kan på nåværende tidspunkt og ikke et gjennomsnitt av hva eleven har prestert gjennom året. Har det vært en positiv progresjon, skal alså de siste vurderinger vektlegges mest. Hvordan jeg skulle laget dette i excel har jeg ikke svar på nå, men kanskje noen har et tips?

Animasjon del 2

Animasjonsprosjektet ble avlsuttet på fredag med glitter, glam og Oskar utdeling! Etter mye frustrasjon fra både lærere og elever ble det 4 flotte animasjonsfilmer på rundt 30 sekunder. Ut fra tiden vi hadde til rådighet (22 skoletimer) var det mer enn nok. Flere grupper jobbet etter skoletid for å bli ferdige og mange hadde vel heller ikke jobbet så intenst på skolen på lenge:-) Det er utfordrende for både lærere og elever å lære seg å animere. Vi skal mestre både å bruke teksnisk utstyr som kamera, pc, sette seg inn i  programmet Stop motion pro og lage kulisser, figurer etc for at det skal bli en  bra animasjonsfilm. Animasjonsfilm kan på mange måter sammneligens som en storyline som beskrives av Høiland og Wølner: 2007. I boka til Høiland og Wølner oppfordres det til at man lærer digitale ferdigheter gjennom hele grunnskolen så man har en god digital portefølje for videre skolegang. Våre elever på vg2 skulle ut fra dette hatt en god basis med tanke på at de har vært en del av reform 97 og kunnskapsløftets 06 intensjon om bedre digitale ferdigheter. Dette er dessverre ikke alltid realiteten da dette styres blant annet av faktorer som utstyr og læringstrykk på skolen og ikke minst elevens interesse for digitale medier. Det var derfor vesentlig at elevene jobbet i grupper på 3 og 4 så de kunne sette seg inn i alt de måtte kunne for å lage en animasjonsfilm, bruke sine sterke sider og lære av hverandre. Dette kan vi sette i sammenheng med det sosiokulturelle perspektiv hvor aktivitet og samarbeid står sentralt som et læringssyn for økt kunnskap og kompetanse (Lyngsnes og Rismark 2007). I tillegg til at de lærte av hverandre oppdaget vi lærere at flere av de ellers faglige svake eleven tok mer ansvar, var mer engasjert og var mer delaktig i gruppearbeidet. Dette understøttes også i boka til Karlsen og Wølner hvor de tar utgangspunkt i animasjon som presentasjonsform og viser til at denne formen krever mer enn skriveferdigheter og vil derfor passe for flere typer elever ved at de må kunne mange ulike ferdigheter (tekniske, kreative, nøyaktige) for å lage en animasjonsfilm. Elevene var i ulike faser fra veldig motiverte og kreative, til oppgitte/problemfokuserte før de hadde et sluttprodukt de var fornøyde med. Ved at elevene spilte inn lyd selv eller la på musikk/lydeffekter til bildene og brukte tekst for å lage manus og /eller tekstplakater i sin animasjon, var dette et prosjekt vi trygt kan kalle en multimodal tekst (Karlsen og Wølner 2006). Å sette i gang med et slikt prosjekt er tidkrevende og ganske hektisk, men ut fra egen erfaring og elevens tilbakemeldinger sitter vi igjen med en mye større digital portefølje i forhold til å bruke lyd/bilde/tekst og elevene fant  til sin overraskelse ut at de kunne samarbeide med folk de i utgangspunktet ikke selv hadde valgt å arbeide med.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Litteratur:

Høiland og Wølner: 2007. Fra digital ferdighet til kompetanse.

Karlsen og Wølner: 2006. Den femte grunnleggende ferdighet.


Lyngsnes og Rismark: 2007. Didaktisk arbeid

Bruk av animasjon i undervisning

Da er animasjonsprosjektet i gang! Hensikten med prosjektet er å lære elevene å bruke animasjon som en aktivitet som barne- og ungdomsarbeider. Dette er et prosjekt som baserer seg på "learning by doing" prinsippet:-) Verken lærere eller elever kan noe som helst, men vi satser på at vi uansett har lært mer på slutten av uka enn begynnelsen! Det krever en del forarbeid med utstyr og programvare. Vi er heldigvis en skole med mye digitalt utstyr, så det å finne 5 speilreflekskamrea var lett. Det å få de til å fungere, var derimot ikke lett. Finne batterier, lade opp batterier, finne usb-kabler (som ikke er defekte), finne stativ etc. Da alt var funnet og kvalitetssikret installerte alle elevene Stop motion pro som er et gratis animsjonsprogram. Vi begynte med å invitere Jan Granum fra kulturskolen på Nesodden som kan mye om animasjon i skolen. Han hadde et 3 timers grunnleggende kurs. Vi lærte at figurene bør være bevegelige i alle ledd, at kulissene kan være todimensjonale eller tredimensjonale, at riktig lys er viktig og at man bør ha minst 12 bilder i sekundet. Å bruke animasjon i undervisningen er tidkrevende, men for min del ser jeg at det kan være en fin metode for å vise at man har forstått elementært fagstoff. Ellers er det å jobbe med et animasjonsprosjekt en øvelse i å arbeide i grupper. Her må elevene bidra, ta hensyn, holde avtaler/tidsfrister å diskutere seg frem til løsninger som hele gruppa blir fornøyd med. Hver gruppe blir vurdert underveis i forhold til evne til å jobbe sammen, før de får en vurdering på sluttprodukt som tydelig skal ha et budskap i forhold til et av våre kompetansemål. For de som ønsker mer informasjon om animasjon i skolen bør se her: http://www.animasjoniskolen.blogspot.com/

Så animasjonsprosjektet er som et kinderegg:

1. De skal erfare å bruke animasjon som en metode for å jobbe med barn og ungdom
2. De må vise at de kan arbeide i grupper
3. De må lage et produkt som kan knyttes til et av kompetansemålene i læreplanen.

Noe vi kan få inn i skolen om en stund?

Flyvende kameraer

Lyd

Jeg fikk lastet ned Audacity som jeg først synes virket veldig komplisert med mange knapper og innstillinger. Jeg lastet så inn lyd fra http://www.freesound.org/ av bølgeskvulp som jeg øvde meg med i Audacity. Først prøvde jeg meg på ulike effekter. Noen funka veldig bra, mens andre ikke ga noen hørbar effekt. Effektene "tone inn" og "baklengs" var de jeg synes det ga en kul effekt på bølgeskvulpet. Tone inn gjorde at lyden begynte lavt for så å øke utover i klippet. Baklengs er rett og slett at slutten blir begynnelsen. Jeg testet også ut tidsforskyvning som forflyttet hele klippet i forhold til tidslinjen og du kunne dermed kutte f.eks halve begynnelsen og starte lyden midt på klippet. Jeg testet også ut Zoom inn/Zoom ut. Zoome inn benytter man for å få et mer detaljert bilde av lydfila som kan gjøre det enklerer å redigere, eks klippe. Zoome ut gir et bedre oversiktsbilde som kan være lurt å bruke ved store lydfiler eller om du har flere spor oppe samtidig. Å bruke digital lyd gjøres i mange sammenhenger i skolen. Vi skal i gang med et animasjonsprosjekt i klassen min på vg2 helse- og sosialfag . Her vil både lyd, bilde og tekst i sammenheng være viktig for å få frem budskapet. Tenkte å dokumentere prosessen i bloggen og forhåpentligvis konkludere med at det blir vellykket:-) Andre måter vi benytter lyd ved skolen min er ved et program som heter "Cd-ord". Dette er et program for elever med lese- og skrivevansker hvor all digitaltekst leses gjennom talesynteser. Auditiv læring er nok fortsatt den mest brukte læringsstilen ved norske læringsinstitusjoner, ved at lærer forteller og elever/studenter hører (forhåpentligvis) etter. Hvis man tar utgangspunkt i læringspyramiden ser man at den lærende har lite utbytte av å høre, kun 20%. Men ved å praktisere og/eller undervise andre går læringseffekten betydelig opp. Ved å bruke sammensatte tekster vil jeg påstå at den lærende vil få et økt  læringsutbytte ved at man må produsere/praktisere lyd, bilde og tekst digitalt.



Læringspyramiden

Legger ved en lenke til et youtubeklipp Redigere inn lyd som viser på en god måte hvordan man komplimenterer tv-bilder med lyd og hvor vikig lyd er for å få frem den riktige stemningen

Bildebehandling

Her er bildene jeg har tatt i forbindelse med oppgaven om bildebehandling. Bildene er tatt med mitt Finepix digitalkamera med 9 megapixler. Videre forklaring om hvert enkelt bilde kan du få her: Bilder. Jeg har forsøkt å bruke ulike virkemidler som motlys, medlys, midtstilt, det gylne snitt, klar og uklar bakgrunn for å se hvordan dette påvirker resultatet. Å bruke bilder er et sterkt virkemiddel som kan si mye mer enn mange ord. Jeg mener bilder kan være et fint alternativ til tekst når f.eks elever skal dokumentere noe eller har en muntlig fremføring hvor bilder underbygger innholdet. For mange elever med lese -og skrivevansker kan bilder og film være en god måte å vise sin kompetanse på i ulike fag. 

Her har jeg tatt et bilde i breddeformat med motiv i midten jeg har beskjært til et kvadratisk foto. Jeg synes ikke dette ble noe heldig resultat. Det ble for lite luft og noe av skogstemningen forsvant med bakgrunnen som ble borte.

Her er et bilde fra Internett. Jeg har ivaretatt opphavsretten ved at jeg har brukt et bilde fra nettstedet www.freedigitalphotos.net Dette er et nettsted hvor du kan laste ned gratis bilder i alle mulig kategorier til ikke-kommersiell bruk. Jeg synes bildet er morsomt i den forstand at det er som trappen går til himmelen og ingen ende har! Fotografen bruker linjene i trappen ved å la trappa starte i høyre hjørne og la den gå opp mot venstre. At fotografen har tatt med så mye av himmelen på høyre side gjør at bildet blir balansert mot den "tunge" betongen på venstre side og gir et luftigere preg og man blir nysgjerrig på hva som skjer om man følger trappen videre. Sidelyset gir fine kontraster i tappa og det er antageligvis brukt liten blenderåpning for å få økt skarphetsdybde som strekker seg fra forgrunn til bakgrunn.

Under -og overeksponering

Hytteliv - anno 2011

Oppgaven har vært ganske tidkrevende, men artig! Jeg har er Fuji finepix S9500 kamera som er 7 år gammelt og som tar helt greie bilder. Jeg begynte med å tenke ut et tema for oppgaven. Siden jeg skulle på hytta i helga falt tema på hytteliv anno 2011. Jeg funderte en del på hvordan jeg skulle få fram budskapet og bestemte meg for å satse på minder detaljer enn store landskapsbilder. Jeg har vektlagt komposisjon og lyssetting for å øve på dette. Gjennom filmen har jeg prøvd å vise bilder som viser de ulike komposisjonsreglene i forhold til: Gjentakning og rytme, bevegelse, kontraster, linjer, ulike plan, vinkler og utsnitt. Etter å ha tatt rundt 150 bilder var det på tide å plukke ut bildene jeg ville ha med. Redigeringen gjorde jeg både i picasa og picnik. Dette tok lang tid og jeg knota litt for å finne ut av hvor de redigerte bildene la seg etc:-) Jeg ønsker at folk skal reflektere over om hytteliv er enkelt, på flere plan. Hytteliv i skogen tenker de fleste på som enkelt. Hytta kan ha en enkel standard, men likevel kan det være mer jobb å være på en hytte uten strøm eller vann. Du må f.eks bære vann, hogge ved for varme og gå på utedo. Samtidig får vi stadig mer teknologi for å gjøre ting enklere på hytta eller sikrere. I forhold til hvordan dette kan overføres til undervisning, så har jeg faktisk brukt dette med mine elever på helse- og sosialfag. Vi har emne utviklingspsykologi i vårt pensum og i den forbindelse har mine elever laget en photostory som beskriver utviklingstrekk, behov man har i ulike aldere og aktiviteter tilpasset ulike brukere man møter innen oppvekst, helse og sosialsektoren. Photostory er en veldig konkret å fremstille fagstoff på, samtidig som eleven må være kritisk til utvalget de gjør av bilder for å få frem budskapet. Denne formen passer også godt for elever som ikke har så gode skriveferdigheter og som kan velge å lese inn lyd. Andre tilsvarende program for sammensatte tekster kan være Moviemaker og MultimediaLab (Høiland og Wølner 2007). Denne måten å tenke pedagogikk på kan vi sammenligne med Piagets teori om at "-den som skal lære, må handle aktivt i forhold til lærestoffet, slik at eksisterende skjemaer utvides og endres gjennom assimilasjon og akkomodasjonsprosesser" (Lyngsnes og Rismark 2007:60) Selv om Piaget døde 1980 og den digitale revolusjon var noen 10 år unna i skoleverket, så er det jo dette kompetanse handler om: å bygge videre på eksisterende kunnskap ved å prøve, feile, oppdage og videreutvikle kunnskap selv, om det er muntlige, skrive, lese, regne eller digitale ferdigheter.





   Filmen - Hytteliv anno 2011

                                                    
...........................................................................................................................................
Litteratur:

Høiland og Wølner 2007. Fra digital ferdighet til kompetanse. Oslo: Gyldendal akademiske forlag
Lyngsnes og Rismark 2007. Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademiske forlag
Roland, Dag.S 2011. Bilde 1, Digitalt bilde. Volda: DKL101